Alle bilister har vel opplevd å sitte bak rattet og kjenne at konsentrasjonen forsvinner og øyelokkene stadig siger nedover. Alt mens bilen durer ufortrødent videre. Du retter deg opp i setet, gjør ansiktsøvelser, setter opp lyden på radioen og åpner vinduet. Ja, noen kjører videre med hodet halvt ut av vinduet. I håp om å kvikne til. Når det ikke hjelper, stopper de fleste, men ikke alle. De kjører videre som rene dødsfeller. Og de utsetter sine medtrafikanter for livsfare.