Gjestekommentar:

Fire visjonære låses inne på ett rom i én dag. Hva skjer?

Jeg har tenkt, i mitt stille sinn, at dette er folk som liker å høre sin egen stemme. Vil de evne å lytte til hverandre? Vil de ha fremdrift? Kan de bli konkrete?

De visjonære, som ble låst inne, kalles ofte «tåkefyrster». Disse er fra venstre: Lars Kristian Iversen (filosofutdannet konsulent i Atea), Roar Svenning (en av de visjonære bak Stokkøya sjøsenter og Bygda 2.0), Martine Kråkø Romstad (ambisiøs kommunikasjonsrådgiver i Trondheim kommune) og Silje Kristin Granum (selvlært strategisk hode som bor på Oppdal og jobbet i Folksnakk).  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Så var endelig den dagen kommet, som jeg hadde sett frem imot siden i mai. Dagen vi i Engasjert Byrå skulle legge til rette for at fire mennesker skulle ta tak i store problemstillinger og tenke de lange tankene. Ideen fikk jeg tidligere i år, da jeg skrev en kommentar i Adresseavisen om at jeg mener vi, altså samfunnet, må lytte mer til de visjonære. De som tør å tenke de store tankene og diskutere det som ligger foran oss som vi ikke vet helt hva er. De som tør debattere utfordringene som ligger foran oss, men også tør å komme med løsninger. Løsninger som ofte kan være vanskelige å forstå, for oss normale mennesker.