Svikter aldri Kongos kvinner

Tusenvis av krigsvoldtatte kvinner kan takke den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege for livet.

Gledelig gjensyn under Olavsfestdagene: Adresseavisen møtte Denis Mukwege og lillesøster Fiffi Ndirira Mukwege Namugunga i Trondheim i 2013.  Foto: Therese Alice Sanne

Saken oppdateres.

Dette intervjuet ble publisert i Adresseavisen 31. juli 2013.

Denne uken er den fredsprisnominerte legen i Trondheim for å delta på Olavsfestdagene. Med seg har han nesten uvirkelige historie.

Da han opprettet Panzi sykehus øst i Den demokratiske republikken Kongo i 1998, var det for å gi gravide kvinner et trygt sted å føde. Men pasientene han møtte hadde behov for langt mer omfattende hjelp:

– Underlivet til den første kvinnen vi behandlet var helt ødelagt. Hun var for skamfull til å fortelle meg hva som egentlig hadde skjedd. Tre måneder senere hadde vi 45 kvinner i samme tilstand. I 2000 kom det enda flere. De var voldtatt og torturert. Dette er ikke normalt, tenkte jeg, sier Mukwege.

LES OGSÅ: Scoret for fredsprisvinnende onkel

222 voldtatte i måneden

Han alarmerte Human Rights Watch den gang. I 15 år har han operert kvinner med ødelagte underliv, sett mutilerte og torturerte kropper. 40000 kvinner er behandlet på Panzi sykehus siden starten, i snitt 222 kvinner hver måned. En brutal kamp om ressurser har gått hardt over sivilbefolkningen i området.

Rebellene voldtar kvinner, gjerne i offentlighet, foran deres barn og ektemenn. Skam og tabu gjør at mange forlater områdene i frykt. Verdenssamfunnet kan ikke lenger se vekk, mener han.

– Det var et sjokk å se kvinner dø mens de fødet. Jenter på 18 år. Jeg bruker tiden på å behandle kvinner som er utsatt for umenneskelig barbari, i stedet for å ta vare på kvinner som skal føde, sier han.

Senest i fjor kritiserte gynekologen det internasjonale samfunnet for å ha sviktet da han talte i FN.

– Hvis ikke det internasjonale samfunnet kan reagere på situasjonen i Øst-Kongo, så vil sivilisasjonen gå tilbake i tid. Dette er ikke et kongolesisk problem, men et regionalt og internasjonalt problem.

LES OGSÅ: Her feirer familie og venner fredsprisen

Da han kom hjem fra FN-besøket, forsøkte fire væpnede menn å drepe ham. En av hans ansatte ble drept. I tre måneder etter angrepet søkte han tilflukt utenlands, før han returnerte i januar. Han var aldri i tvil om å fortsette sitt arbeid på Panzi sykehus. Han ville ikke forlate kvinnene.

Stolt lillesøster

I dag deltar Denis Mukwege på seminaret «Kvinner bærer halve himmelen» i regi av Olavsfestdagene og Kirkens Nødhjelp, som arrangeres i anledning stemmerettsjubileet. Her skal han blant annet snakke om håp.

– Vi må ha håp. Når vi ser kvinner og barn som er skutt og maltraktert i underlivet, så må vi ha håp for dem. Kvinnene er også veldig sterke. Deres holdninger representerer håp for meg.

– Når man sammenligner forholdene her med situasjonen for kongolesiske kvinner, tenker jeg at kvinnene der har inntrykk av at de lever et normalt liv, og at ingenting kan gjøres. Mitt budskap til folk her er: Hjelp andre til å se at deres liv kan endres. Jeg er ikke så sikker på om dere vet hvor mektige dere er. Hvis norske kvinner hadde gått sammen og krevd handling for Kongo, måtte politikerne her ha lyttet til det, sier Mukwege.

Ved siden av ham i sofaen sitter lillesøsteren Fiffi Ndiririra M. Namungunga, som bor i Trondheim.

Se videoen fra da Fiffi fikk vite at broren har fått fredprisen.

Fiffi i Trondheim slapp jubelen løs da hun fikk vite at broren fikk Nobels fredpris 2018. Video: Sæba Bajoghli

 

LES OGSÅ: Fordi vi bryr oss ikke nok

– Jeg er veldig stolt over arbeidet hans, og over det engasjementet han viser. Faren vår var prest og gikk rundt og ba for de syke. Allerede da han var barn, spurte han hvorfor de ikke også fikk medisiner, smiler Namugunga, som for øvrig er moren til tidligere RBK-spiller Mushaga Bakenga.

Senest i går skrev FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i en pressemelding at den seksuelle volden øker øst i DR Kongo. Mukwege er prisbelønnet for sitt arbeid, men ambivalent til prisene.

– Hvis du får pris for å kjempe mot noe, så bør det bety at det du kjemper mot skal stoppe. Hvis ikke har ikke prisen noen mening.

 
På forsiden nå