I halvannen uke har geolog Lars Harald Blikra vært talsperson for Norges kanskje staeste mann. Fjellet i Rauma har fortsatt ikke rast.

– Jeg er ikke lei av ham. Han er jobben min, så jeg har ikke lov til å være lei.

Les også: – Vi kaller ham seigmannen

Beskriv hvordan du har hatt det den siste tiden.– Travelt. I tillegg til å være en faglig rådgiver for politi og kommune, har jeg vært nødt til å diskutere med kollegene i Åknes/Tafjord beredskap og håndtere medietrykket. Med mange oppgaver samtidig er det nokså krevende å holde fokus.

Hva har du vært mest bekymret for?– Jeg har vært bekymret for ikke å gjøre en god nok jobb, og for å få problemer med overvåkningssystemet. Dette er den største testen vårt overvåkningssenter har hatt noen gang. Åknes/Tafjord beredskap har ti til elleve ansatte. Med så lite mannskap har jeg vært bekymret for at vi ikke skal være robuste nok over lengre tid.

Les også: – Sjefgeolog Blikra er en av de beste i verden på store skred

– Vi må bevise at vi kan gjøre jobben vår, så folk får tillit til oss. Uten tillit må vi bare pakke sammen.

Den siste tiden har vært langt utenom normalen for deg. Hvordan er en vanlig arbeidsdag?– Vi jobber med å beskrive tilstanden til ulike fjell: Hvilke bevegelser de gjør og hvilke retninger de tar. Det er også mye reising, både i Norge og utenlands. Fagmiljøet er lite, og det er derfor viktig at vi pleier kontakten med kolleger i andre land som Sveits, Italia og Canada.

Hva er det mest spennende en geolog får gjøre?– Akkurat det vi har gjort nå. Ingen tvil. Å jobbe som dette er det vi lærer klart mest av. Ikke bare om hvordan fjell oppfører seg, men også om samarbeidet oss imellom. Det er gull verdt for arbeidet vi skal gjøre videre. Alle som har jobbet med beredskapen i Rauma sier at dette har vært en fantastisk hendelse som har gitt masse ny kunnskap.

Du var noe bombastisk da du spådde at raset ville komme i løpet av tirsdag. Har du lovet for mye?– Jeg bestemte meg tidlig for alltid å være åpen og ærlig med media. Under pressekonferansen tirsdag klokken 15, formidlet jeg derfor nøyaktig det fjellet sa: At det ville rase snart. Som fjellets talsperson måtte jeg si dette. Hadde pressekonferansen vært få timer senere, etter at været hadde endret seg, ville jeg sagt noe annet. Det har irritert meg at vi tok feil, og at vi burde tatt oss bedre tid til å analysere, fremfor å ha pressekonferanse. Det er lett å være etterpåklok.

Hvordan er ditt forhold til fjell?– Det er å gå fjellturer, på beina eller på ski. Min fineste fjelltur var i Sunnmøre, på Jønshorn i Molladalen. Den naturopplevelsen husker jeg godt. Plutselig lettet skyene, og det alpine landskapet med spisse tinder åpenbarte seg.

Raset i Mannen beskrives som et lite skred i forhold til storskredet som forventes en gang i fremtiden. Når kommer storskredet, og hvilke konsekvenser vil det få?– Faktisk er det både et lite og et stort skred i storskredet. Det minste vil være 20 ganger større enn det vi forventer i disse dager. Det største vil være ti ganger større enn det igjen. To til tre millioner kubikkmeter stein vil rase ut. Mannen er altså bare «peanuts» i forhold. Vi overvåker bevegelsene i fjellpartiet allerede. Det rykker seg bare få centimeter i året. Vi vil se endringene i fjellmassivene flere måneder, kanskje år, før det begynner å øke. Storskredet vil krysse dalføret, og lage en stor demning i Romsdalen. Om demningen brytes, blir det massiv flom. Både beredskap og mediepress vil være noe helt annet når dette skjer. Da snakker vi internasjonal oppmerksomhet.

Les også: – Det gjør inntrykk å se det massive fjellet - og boligene liker under

Hvordan har du opplevd presset fra media?– Vi var ikke forberedt på den voldsomme fascinasjonen, og hadde derfor ikke lagt en mediestrategi. Medieoppbudet henger rett og slett ikke i hop med hendelsen. Jeg har for lengst mistet tellingen på hvor mange telefoner og SMS jeg har fått. Torsdag forrige uke tok det helt av, med over 100 anrop og meldinger i løpet av ti timer. Jeg har en del erfaring med media fra tidligere, men ingenting som er sammenlignbart med dette. Jeg har vært sliten i det siste, og har sagt nei til stort sett alle intervju.

Har du fått tid til å lese og høre hva du har sagt?– Den siste uken har jeg knapt fått med meg et ord, så jeg har langt ifra kontroll. Men det skal sies at jeg har fått mange positive tilbakemeldinger.

Er du lei av Mannen nå?– Jeg er ikke lei av ham. Han er jobben min, så jeg har ikke lov til å være lei.

Hva er det første du skal gjøre når Mannen har rast?– Vi skal følge bevegelsene så lenge som mulig. På et tidspunkt vil bevegelsene bli så store, at de vil være umulige å fange opp. Da skal jeg komme meg til Horgheim så fort som mulig for å være vitne til skredet.