- Når vi sier vi skal på spinning er det mange som tror vi mener sykkeltrening, sier Anne Grethe Glørstad.

Men spinnehelg med Trønderrokk er ikke en svett treningsøkt med musikere. Her snakker vi håndverk av godt gammelt nesten utdødd slag som er i ferd med å ta seg opp på popularitetsskalaen.

Se video fra Trønderrokk-treffet her

Glemmer godværet

For selv om sola denne helgen skinner så klart den kan over Heimdalsmyra, holder disse damene seg inne med ull mellom hendene. Det er nasjonal spinnehelg i Trondheim.

- Vi glemmer været utafor. Det er så mye glede i å sitte her inne og spinne sammen med andre som deler vår interesse, sier Glørstad som sammen med datteren Marianne og initiativtaker Rhonna Robbins-Sponaas står bak spinnegruppa Trønderrokk i Trondheim.

Og det måtte en amerikaner til for å skape et sosialt miljø i Trondheim for den eldgamle tradisjonen.

– Jeg begynte å spinne fordi jeg slet med hodepine og fikk roe ned når jeg satte meg ved rokken. Men jeg kjente ingen andre som spant, så da måtte jeg starte en gruppe, sier Rhonna Robbins-Sponaas.

Månedlige treff

Nå har Trønderrokk hold på siden 2008 og møtes hver første søndag i måneden ved Bratsberg skole. Åpent for alle. Akkurat som den nasjonale spinnehelgen på Quality hotel Panorama hvor en lav rask tikking fra hjul, pedaler og spoler på de eldre rokkene er bakgrunnsmusikken.

Midt i rommet står et bord fylt til randen av ull i alle farger, kardemaskiner og håndkarder, og rundt sitter de spinnville: De som har reist fra Jæren, Bodø, Orkanger, Lillehammer, Rena og andre kanter av landet for å spinne ull til garn på et hotell i Trondheim. Enten med rokk eller håndteiner i håndbagasjen på flyet, eller i baksetet på bilen med bilbeltet på.

Les også: Ta vare på ulltøyet med stopping og lapping

Lært på Youtube

– Mange av de som er her har lært å spinne fra videoer på nettet, og vi sitter jo som regel alene når vi holder på. Så da betyr det en del å komme hit, være sosial og lære av hverandre, sier Marianne Glørstad.

For håndverket de aller fleste, særlig kvinner, hadde nært kjenskap til fra 1600-tallet og frem til det ble mer vanlig å kjøpe masseproduserte klær etter krigen, er ikke allmennkunnskap i dag. Men etter hvert som verden spinner raskere, tar disse kvinnene tilbake roen ved å sette seg ved rokken.

– Alt skal liksom gå så fort for tida, ferdigprodusert og kjøpt. Jeg ville ha det rolige, selvlagde, sier Thea Westerlund fra Trondheim.

Alle damene vi snakker med i rokkeringen, snakker om ro, å stresse ned, hvile hodet og ta pauser fra stress med rokken. Selvfølgelig i tillegg til å lage noe unikt, garn ingen andre har i hjemmestrikkede plagg.

Les også: Norges største tøffelhelter er klare for mer strikkehysteri

Les også: Slik lager du OL-lua alle vil ha

For dyrt å selge

For noen av disse damene er ikke selvstrikket og selvspunnet helt nok. Noen vil enda lenger tilbake i ullkjeden. For mens de fleste kjøper ull på nett eller i garnbutikker, er det flere som karder selv, eller enda mer avansert, går til innkjøp av ull klippet rett av sauen som må vaskes før det kardes eller kammes, farges, spinnes og nøstes før det strikkes.

– Det er enormt mye arbeid, skulle vi solgt det ferdige garnet eller ferdigstrikkede plagg, ville ikke folk betalt det det koster. Men så er det ikke derfor vi holder på med dette. Det er fordi det er så artig, sier Marianne Glørstad.