Brattøra Foto: TERJE SVAAN

Koteng er en av Trondheims største eiendomsinvestorer og er involvert i en rekke pågående byggeprosjekter i byen. Han og tre andre som har vært med på å påvirke Trondheim som by svarer på hva de synes er vellykket og hva som ikke fungerer med byutviklingen i Trondheim.

LES PLUSSKOMMENTAR: Alle elsker Bakklandet, ingen liker Brattøra

Klikk her for å delta i vår spørreundersøkelse om Trondheim sentrum

- Nå flytter Adresseavisen inn i nytt bygg, og det settes et foreløpig punktum for utbyggingen av Nedre Elvehavn. Hva er den største styrken, og hva er den største svakheten med bydelen?

- Den fungerer bra, spesielt sosialt. Området er populært å bo i, et populært handleområde og et spesielt populært restaurantområde. Målt slik er det en suksess. Arkitektonisk oppleves området som autentisk og bra, og ikke for «stylet», mener Koteng.

- Minus er at Dnb-bygget er bygget som et trekantet bygg. Det tar mye plass, og det er ikke sikkert at det skulle vært en bilvei rett ved kjøpesenteret der folk bare kjører for å snu. Men dette er detaljer. Det er ikke slik at trondhjemmere er urbane. Vi sliter med å få unge voksne folk til å bo i byen. Dette tar nok noen generasjoner, mener Koteng.

Hvem har hatt mest innflytelse på utbyggingen av Nedre Elvehavn – offentlige eller private interesser?

- Vanskelig å si, men de som sitter på pengene og de som skal regulere, må være enige. Ellers blir det ikke gjort noe. Best resultat får en om en ikke trenger makt, for da får kompetansen styre, og da blir det bra. Jeg synes Nedre Elvehavn er et godt eksempel på dette, med godt resultat.

Hvordan synes du Brattøra fungerer som bydel i dag?

- Jeg har vært eier på området, men som eier oppfatter jeg det som en fiasko. Ikke når det gjelder avkastningen, men hvordan uttrykket i bydelen blir, hvor død den blir. Vi har så mange ideelle krav til bygging som hver for seg er fornuftige, men som til sammen blir et problem. Hvem sa at vi ikke kunne ha boliger og jernbane sammen? Vi holder på med så mye tøys i Norge at vi ikke får til byutvikling. Jeg er ikke stolt av det vi har bygd på Brattøra. Det er ikke slik at jeg slår meg på brystet over hva vi har bygd der, snarere tvert imot, sier Koteng.

Kontakt og tips oss her oppdraget@adresseavisen.no

Hva fungerer best i Trondheim sentrum? Hva fungerer dårligst?

- Nedre Elvehavn og Midtbyen fungerer bra, selv om Midtbyen kanskje har et ufortjent dårlig rykte. Ingen andre steder er det så mange butikker og restauranter. Trondheim er en fin by. Mange studenter bidrar til at det fungerer supert. Vi ser at det fylles opp når det er finvær.

Koteng mener imidlertid at det mangler litt på den urbane forståelsen.

- Det handler om toleranse og mangfold. Det er ikke boliger som skaper liv, det er restauranter og kultur som skaper liv. Det er miksen av det hele som blir en by.

Utbyggingen av Nyhavna er det neste store prosjektet. Hva bør man legge vekt på når man bygger ut Nyhavna?

- Det er akkurat det å få til urbanitet, å få unge familier til å etablere seg. At vi får til nok arealer til ballspill og andre aktiviteter, og ikke blir for grådige i arealbruken. Det å bo tett, tror jeg er viktig. Vi må få til kvalitet i byen, og at folk ser verdien av å ha naboer og å være sosiale. Aksept av støy, av mangfold, av restauranter og av måker- det er det som er by.

Les om Adresseavisens «Oppdrag sentrum» her

Blæst-gründer Bård Flikke: - Det tok ti år før Solsiden fungerte

Flikke startet konsertstedet Blæst på Solsiden i år 2000 og driver nå Byscenen i Prinsens gate.

- Det var ikke folksomt da vi startet Blæst i oktober 2000, og det tok kanskje ti år før Solsiden virkelig fungerte, sier Flikke.

- Suksesskriteriet på Solsiden er en kombinasjon av flere funksjoner. Folk bor der, jobber der, de har restauranter, kultur og næringsliv. Nærheten til byen er også viktig. Gjensidigebygget er det beste eksempelet på hva som ikke fungerer. Det var indrefileten på området, og de bygget et fort. Hele den delen av Solsiden var dermed død etter klokka fire.

- Hele Solsiden er resultat av et privat initiativ. Men å få samspillet til å fungere er viktig, private aktører kan ikke bare ture fram, mener Flikke.

- Brattøra er et veldig fint turområde. Pirbadet er flott, bare synd at Clarion-hotellet dekker for. Taket på Rockheim er tøft og det er viktig at vi kan skape nye signalbygg. Det er ikke bare Nidarosdomen som skal synes. Utfordringen er at området mangler alt unntatt severdigheter og arbeidsplasser. Det er en mangelfull bydel der det må gjøres noe.

Midtbyen er tett og oversiktlig, et naturlig knutepunkt. For meg virker det som om en revitalisering av sentrum er i gang. Vi skulle hatt mer av trygge parker og gode friområder som egner seg for barnefamilier.

Nyhavna er et spennende område som virkelig kan styrke Trondheim som by. Industrien må vekk fra området, og vi må gi plass til folk som lever og jobber der, mener Flikke.

Ordfører Rita Ottervik: - Vi trenger flere arbeidsplasser i sentrum

Ordføreren mener Nedre Elvehavn har lykkes med å tiltrekke seg innbyggere.

- Nedre Elvehavn har blitt en utvidelse av Midtbyen. Og Blomsterbrua har bidratt sterkt til det, i tillegg til aktiviteten på området. Den største suksessfaktoren er restaurantrekken som trekker mange mennesker til Nedre Elvehavn. Det er også en stor styrke at det er bygget så mange boliger så sentrumsnært. En svakhet er at det gjerne kunne bodd flere barnefamilier der, selv om jeg skjønner at andre deler av byen er mer attraktiv når man har barn i huset, sier Ottervik.

Bydelen Brattøra er hun langt mindre fornøyd med.

- Brattøra er i dag for mye en «8-16-bydel», selv om både Pirbadet, Rockheim og Clarionhotellet ligger der. Området har i hovedsak kontorarbeidsplasser og trenger mer aktivitet kveld og helg. Området vil framstå mer attraktivt når utbyggingen ved jernbanen er ferdigstilt og godsterminalen flyttes. Da tror jeg det blir helt avgjørende å få på plass mer variasjon i hva området skal inneholde, sier hun.

Fortrinnet til Trondheim er at sentrum er tett og oversiktlig, ifølge Ottervik. Men bykjernen trenger flere bedrifter.

- Vi trenger flere arbeidsplasser i sentrum for å sikre grunnlaget for handel og aktivitet som gir en levende midtby.

Det håper hun at Nyhavna kan bidra med.

- En god blanding av boliger, arbeidsplasser og uteliv, slik at det blir en bydel med aktivitet også etter arbeidstid. Vi må få på plass gode forbindelser med Nedre Elvehavn og Midtbyen, slik at områdene veves tettere sammen.

Arkitekt Svein Skibnes: - En by der barn ikke kan bo, dør ut

Alt i alt er Nedre Elvehavn en suksess, mener Skibnes. Hans firma Skibnes arkitekter har blant annet tegnet Dokkhuset, Dokkparken og Parkbygget på Nedre Elvehavn.

- Den fine byplanen fra 1985 som ble vunnet av Arc og div. A arkitekter, bidro til å åpne opp byen. Murbygningene på Ørens verksted er fine og pittoreske, og jeg synes at Solsiden, både Dokkhuset, kjøpesenteret og restaurantene, er veldig positivt. Verftsbrua er et av det siste tiårets store byplangrep. Det knytter sammen Midtbyen og Østbyen. Minus er at familieboligtanken skulle omfattet hele området. Arkitektonisk lider området under sprikende materialbruk. Trekantbygget er ille, i stedet for å ta utgangspunkt i at det ligger ved elva, er det ensartet i alle retninger.

Både offentlige og private interesser har hatt god innflytelse på utbyggingen av Nedre Elvehavn, mener arkitekten.

– Sammen landet de en veldig fin og robust byplan i 1985. Særlig Verftsbrua er en kjempejobb, et spleiselag mellom private og det offentlige. Det offentlige har forstått markedskreftene og det private har forstått samfunnsinteressene.

Brattøra virker derimot litt dødt, mener Skibnes.

- Enkeltstående bygg gir sikt ut, men skaper ikke urbanitet. Fjordpromenaden er et pluss, og i forbindelse med den vil det nok bli en del aktiviteter på bakkeplan. Sjøgangen er et strålende byplangrep som knytter Brattøra til byen. På Nyhavna er det viktig å få til en god byplan og infrastruktur med kontakt mot vannet, noe som er det offentliges oppgave. Man må tilrettelegge for arbeidsplasser, aktiviteter for publikum på bakkeplan, og for barn i byen. En by der barn ikke kan bo, dør ut, mener arkitekten som også har tegnet flere barnehager.

- Byplanen, det grønne elverommet, og Nordre avlastningsvei med fjordpromenaden er noe av det som fungerer best med Midtbyen. Minus er at handelsstanden sliter. Og jeg synes det må bli flere boliger i Midtbyen, sier Skibnes.

Bård Flikke. Foto: TERJE SVAAN
Arkitekt Svein Skibnes Foto: TERJE SVAAN