Jan Helge Grydeland (Sp) i Roan er en av fem ordførere i Trøndelag som har varslet Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om at de ikke vil bosette flyktninger i år.
- Det går ikke på viljen, men på evnen, sier Grydeland.
Roan kommune er en såkalt Robek-kommune. Det betyr at kommunen har så dårlig økonomi at den er satt under administrasjon av staten.
- Vi har levd over evne og brukt mer penger enn det vi kan håndtere. Vi er på gjeldstoppen i Norge og er satt under administrasjon. Vi har ingen mulighet til å hjelpe, sier Grydeland.
Her er brødrene igjen på flukt i Europa
Europa revner
Sliter med dugnadsinnsatsen
Roan og de litt under 1000 innbyggerne har aldri bosatt en flyktning.
- Vi mangler i grunn alt. Økonomi, boligmasse, apparat til å ta imot. Vi beklager dette sterkt, vi skulle gjerne tatt imot, bedyrer Grydeland.
Roan er ikke alene om å si nei til å bosette flyktninger.
21 kommuner i landet har så langt sagt nei til å være med bosette flyktninger i 2015. Blant disse er Roan, Osen, Fosnes, Flatanger og Røyrvik i Trøndelag.
138 kommuner har varslet at de vil ta imot. Men ikke så mange som de er blitt bedt om, og mange med forbehold. Blant disse er store kommuner i Trøndelag, som Melhus og Steinkjer.
Men 232 kommuner har sagt seg villige til å bosette det de er bedt om – eller enda flere. Trondheim høynet med 100, og skal bosette 400 i år.
- Må lære av de gode
Statsminister Erna Solberg sier til Adresseavisen at høsten og vinteren vil kreve mer av kommunene i arbeidet med å bosette den stadig sterkere strømmen av flyktninger og asylanter.
Hun er ikke i tvil om at Norge i sum kommer til å ta imot langt flere syrere enn de 8000 Stortinget har gjort et vedtak om for de neste tre årene. Mange av asylsøkerne som tar seg frem til Norge selv, vil vil være syrere med rett til opphold.
- Er Norge og kommunene godt nok forberedt på asylbølgen som vi nå ser kommer?
- Nei. Vi vil kreve stor innsats fra kommunene for å få dette til. Boligsituasjonen ute i kommunene er nok terskelen for mange, sier Solberg.
- Mange av dugnadsløftene om bosetting fra kommunene ble gjort på vilkår om mer penger i statsbudsjettet. Hva tenker du om det?
- Det er viktig å huske at mange av kommunene som bosetter går i pluss. Det dreier seg om man er god på integrering eller ikke. Kommunene må lære av disse. Hvis hjertelaget skal være avhengig av statsbudsjettet, bør de ta seg en runde til, sier statsministeren.
Klikk på kartet og se hva din kommune gjør
Nye runder
To av kommunene som har stilt betingelser for sin dugnadsinnsats er Sp-styrte Melhus og Steinkjer. Disse varsler nå at de har «tatt seg en runde til». Begge kommunene meldte inn dugnadsinnsats med forbehold om statlig kompensasjon.
- Vi har gjort et prinsippvedtak på at vi vil være med på dugnaden. Nå konkretiserer vi dette. Men vi er misfornøyd med at det ikke er full kostnadsdekning, sier ordfører i Steinkjer Bjørn Arild Gram (Sp).
Også Melhus har slått seg til ro med at integreringstilskuddet er økt med 50 000 kroner – og har vedtatt at de vil ta imot inntil 52 ekstra over to år.