- Det er synd at de som har voldsalarm ikke har slått på strømmen. I sommer var det mangel på alarmer, og flere voldsutsatte gikk derfor og ventet på voldsalarm, sier politioverbetjent Geir-Ole Momyr ved Sentrum politistasjon.
Ifølge Momyr er voldsalarm et lavterskeltilbud. Føler en voldsutsatt at han eller hun er utsatt for en reell trussel, kan politiet gi vedkommende en alarm. Det er en overvekt av kvinner som bærer voldsalarm, gjerne kvinner som har brutt ut av voldelige forhold, og ikke sjelden har de barn med voldsutøveren.
Reagerte på glovarm alarm
Adresseavisen kunne i sommer fortelle at en rekke voldsutsatte i Trondheim ventet på å få utlevert alarm, en kvinne fortalte at hun hadde ventet i fem uker. Et par dager etter intervjuet kunne hun dra til politiet og hente voldsalarmen.
Tester ut ny alarm
En årsak til de lange ventetidene var at det i løpet av høsten kommer en ny type voldsalarm, og de eksisterende fases ut. Tredje generasjon, som nå testes ut, har bedre posisjonering og reagerer raskere. Ved det sentrale lageret i Oslo var det mer eller mindre tomt for voldsalarmer, men nå er det igjen alarmer av utgående modell på lager. Og i Trondheim kan voldsutsatte få alarm på dagen.
Er lovet flere voldsalarmer
Den siste oversikten Momyr har, viser at i løpet av tre og en halv måned frem til 1. september var altså mer enn 40 prosent av voldsalarmene avslått.
- Hvorfor de ikke bruker alarmen, får vi ikke noe klart svar på når vi spør. Mest trolig er behovet for å gå med alarm bortfalt, og da bør de levere den tilbake, ikke minst da det en periode var mangel på alarmer, sier Momyr.
Etter tre måneder skal behovet for fortsatt å bære voldsalarm prøves på nytt. Før de tre månedene er over, forsøker politiet å ringe eller sende brev til dem det gjelder, ikke alle svarer. Da hender det at politiet drar hjem til dem.
Når en alarm utløses, får operasjonssentralen melding, og en patrulje sendes ut.
Trengte ikke bruke den
Familieterapeut Kristin Dahl ved Familievernkontoret i Sør-Trøndelag sier årsaken til at så vidt mange ikke har slått på voldsalarmen kan skyldes at de har klart å avverge en mulig voldshendelse, og derfor ikke har trengt å bruke alarmen.
- Det kan være ulike forklaringer på hvorfor voldsutsatte med alarm ikke bruker den. Noen har opplevd at alarmen ikke virker, og noen sier de ikke trenger alarm. Men er risikoen høy for trusler og voldsutøvelse, og de i tillegg har barn, anbefaler jeg at de går med alarm, sier Dahl.
Har ventet på voldsalarm i fem uker
Hun har flere klienter som er utstyrt med voldsalarm. Flere voldsutsatte, i hovedsak kvinner, får ikke medhold i kravet om at voldsutøveren skal gis besøksforbud. Dahl mener det i enkelte saker kan være vanskelig å overbevise politiet eller domstolen om at voldsutøveren må gis besøksforbud.
Forbereder flere OVA-saker
1. februar 2013 trådte ordningen med omvendt voldsalarm (OVA) i kraft. Det er domstolen som i forbindelse med en dom kan pålegge voldsutøveren å gå med omvendt voldsalarm. Men så langt er det avsagt bare tre dommer, to av dem i Sør-Trøndelag. Det forberedes imidlertid OVA-saker i flere politidistrikter, opplyser Politidirektoratet.
Stortingets justiskomité har bedt regjeringen få fart på bruken av omvendt voldsalarm for straffedømte. Statssekretær Vidar Bræin-Karlsen sier det er viktig å understreke at elektronisk kontroll av voldsutøver kommer i tillegg til, og ikke som erstatning, for allerede eksisterende tiltak for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler om voldsutøvelse.
Uholdbart å vente på voldsalarm
På spørsmål om hvorfor ikke ordningen i større grad er tatt i bruk, svarer Bræin-Karlsen at erfaringer fra andre områder tilsier at det ofte tar litt tid før nye ordninger tas i bruk. Han viser også til at Riksadvokaten i et rundskriv har minnet om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll med kontaktforbud.
Vil flytte voldsutøveren
- Høyres landsmøte gikk inn for å endre loven slik at domstolen kan pålegge voldsutøveren å flytte. I dag må fornærmede flytte til et annet sted for å få ro. Vil regjeringen følge opp forslaget?
- Vi har en dialog med Høyres justispolitikere på Stortinget om dette forslaget. For oss er det viktig å gi ofrene for kriminalitet en god beskyttelse. Likevel er tiltaket svært inngripende, og det må det tas høyde for i denne vurderingen, sier statssekretæren.
Vil saksøke Ålesund sykehus
I oktober i fjor ble den første OVA-saken iverksatt i Sør-Trøndelag. I alt er to voldsutøvere i politidistriktet dømt til å gå med omvendt voldsalarm. En av dem sitter nå og soner en ny dom. Den andre opplever problemer med fotlenken. Han bor så nært stedet han har forbud mot å besøke, at fotlenken melder posisjonering kontinuerlig. Det oppstår derfor varmgang i batteriet og lenken.
Lenken ble for varm
Varmen blir så intens at det fører til fysiske plager. Den må derfor skiftes jevnlig, senest for noen dager siden. En av de to dømte fikk fotlenken tatt av da det ble betraktet som tortur å måte gå med den.
Vil sette fotlenke på forfølgere
- Vi har fokus på fornærmede i voldssaker og leter med lys og lykte etter saker som kan egne seg for bruk av omvendt voldsalarm. Det gjelder først og fremst vold i nære relasjoner, sier Anders Sjøtrø trusselkoordinator i Sør-Trøndelag politidistrikt.
Han legger til at politiets responstid vil være en viktig faktor når OVA kan være aktuell.
- Omvendt voldsalarm må være et reelt beskyttelsestiltak. Politiet må ha mulighet til å rykke ut til det aktuelle stedet til alle døgnets tider, sier Sjøtrø.