Nå håper politiet et nytt verktøy, bl.a. «Sara» - en metode som brukes for å vurderer riskiko - kan redde flere liv. Det skal benyttes i alle saker der det er fare for partnervold for å vurdere hvilke tiltak som må settes inn.

Politiet svarer imidlertid ikke på om metoden ble benyttet i forkant av drapet på Melhus der en 27 år gammel afghansk mann drepte sin fraseparerte kone Nilofer Naseri (27). Politiet viser til at saken er sendt Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten skal vurdere om det åpnes etterforskning.

Tove Smaadahl, daglig leder ved krisesentersekretariatet, er skeptisk til politiets håndtering så langt:

- Det er mange spørsmål her. De må kunne si noe. Dersom det ikke ble gjort en skikkelig trussel- og risikovurdering, mener jeg det er grov uforstand i tjenesten, sier hun.

Flest kvinner blir drept

Kripos' drapsstatistikk for perioden 2005 til 2014 viser at hele 78 av 328 drap i Norge ble begått av tidligere eller nåværende partnere eller ektefeller. Tre ganger så mange kvinner som menn blir drept av sin partner. (De 77 ofrene for terrorangrepet på Utøya i 2011 er ikke en del av denne drapsstatistikken, red.anm.)

Andelen på 24 prosent partnerdrap er svært høyt i forhold til andre land Norge normalt sammenlignes med. En oversikt Adresseavisen har utarbeidet viser at så mange som 25 av 78 drap i Trøndelag de siste 31 årene er partnerdrap. Drapet i Melhus er ikke medregnet her.

Peker på samlivsbrudd

Internasjonal forskning på partnerdrap peker spesielt på samlivsbrudd, trusler om samlivsbrudd eller tap av evne til å forsørge familien, som utløsende faktorer for partnerdrap. Dette ifølge drapsforsker Vibeke Ottesen. Hun er svært kritisk til at det ikke finnes publisert norsk forskning om partnerdrap.

- Fra internasjonal forskning pekes det også på at alle sosiale minoriteter, enten det er etnisk, religiøst eller økonomisk, er spesielt utsatte, sier Ottesen.

- Må ha vurdert risikoen

Afghanske Nilofer Naseri hadde forut for drapet på Melhus fått utdelt voldsalarm. Kristin Dahl ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, i Midt-Norge påpeker at en slik alarm kun er et lavterskeltilbud. Hun stiller spørsmål om det i mange tilfeller også er nødvendig med besøksforbud. Hun kjenner saken bare fra media, men stiller spørsmål ved om faren for represalier er tilstrekkelig vurdert.

LES OGSÅ - Barnet (2) var i leiligheten da drapet skjedde

- Når politiet har rådet noen til å dra til krisesenter, har de vurdert risikofaktoren. Kvinnen selv trenger imidlertid ikke å være i stand til å vurdere risikoen. Det interessante er hvordan politiet har tenkt om risikovurdering og gjentagelsesfare. Hva har de gjort for å forklare den voldsutsatte dette. Politiet har en plikt til å sørge for at hun er trygg. De må også vurdere faren når en anmeldelse blir gjort kjent for den andre parten, sier hun.

Uholdbare forskjeller

Dahl peker på at det er bra at politiet raskt koblet inn spesialenheten for å få vurdert om politiet hadde håndtert anmeldelsene og kvinnens sikkerhet på en god nok måte.

Tove Smaadahl i krisesentersekretariatet er imidlertid kritisk til politiet. Hun bruker utrullingen av risikoverktøyet Sara, som politiet over hele landet skal ta i bruk, som et eksempel.

- Det kan ikke være sånn at om du redder livet eller ikke avhenger av hvor du bor, sier Smaadahl, og viser til at det har vært store forskjeller i hvor høyt politiet prioriterer familievold rundt om i landet.

Skal redde liv

Allerede i 2012 varslet Politidirektoratet at Sør-Trøndelag politidistrikt skulle være blant de fem første distriktene til å teste det nye Sara-verktøyet. Dette skulle skje samme år. Nå er verktøyet for alvor i ferd med å tas i bruk.

- Vi har kommet langt og har gode ordninger og rutiner når det gjelder trusselarbeid. Men dette er svært krevende. For den som opplever trusler vil det også være vanskelig selv om noen blir dømt. De vil kanskje leve med frykten i lang tid også etterpå, sier konstituert politimester Marit Fostervold.

- Kan ikke si noe

Verken Fostervold eller lensmann Monica Brækken i Melhus vil svare på Adresseavisens spørsmål om hvordan politiet håndterte Naseris anmeldelser av den nå drapssiktede ektemannen. Fostervold viser til at Spesialenheten fortsatt vurderer om det skal startes etterforskning. Hun sier hun er åpen for at politiet må se på saken i ettertid for å lære av den

- Det jeg kan si, er at politiet i Melhus har dyktige og engasjerte medarbeidere. De ligger langt fremme - lenger fremme enn mange andre - når det gjelder å jobbe med vold i nære relasjoner, sier hun.

Står utenfor etterforskningen

Det lokale lensmannskontoret i Melhus er ikke involvert i etterforskningen av drapssaken. Ifølge Fostervold skyldes det at drapet skjedde på kveldstid og mannskaper utenfra ble satt på saken. Siden er etterforskningen håndtert fra Sentrum politistasjon i Trondheim.

- Det var en naturlig videreføring. Vi vil være absolutt ryddig i forhold til at saken i forkant, som Melhus har håndtert, er oversendt spesialenheten. Dersom de etterforsket drapet ville det kunne sende miksede signaler, sier Fostervold.

Her blir den drapssiktede ektemannen til Nilofer Naseri (i midten) fraktet til avhør onsdag. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN
Kritisk. Tove Smaadahl i krisesentersekretariatet mener politiet bør svare på flere spørsmål om hva de gjorde før drapet i Melhus. Foto: Terje Visnes, Adresseavisen