Spent: Astrid Sæther ser ikke på det nye andelslandbruket på Vikhammer som en konkurrent. – Det er plass til flere, sier hun. Foto: LEIKNY HAVIK SKJÆRSETH

- Målet er å starte opp til våren, sier bonde Olav Vikhammer.

Vikhammer leter nå etter en gartner som kan ha ansvaret for driften. I tillegg vil han ha et informasjonsmøte i løpet av høsten, der det blir mulig å melde seg på. Omfanget av andelsgården kommer an på interesse og behov.

- Vi har rom for 100–400 andelseiere, arealet kan justeres etter behov, sier Vikhammer.

Vikhammer sier at han ser nytten av å legge om deler av dagens konvensjonelle gårdsdrift med korn, til dyrking av økologiske grønnsaker.

Mor dyrket økologisk

- Min mor dyrket økologiske grønnsaker her på gården, så jeg husker godt den gode smaken. Og slike gårdsbruk nære byen er lett tilgjengelig for folk. Dette blir morsomt, sier han.

Et andelslandbruk fungerer i grove trekk slik at andelseierne melder seg på, bestemmer i fellesskap hva som skal dyrkes, og er med på enkelte dugnader. Ut over dette kan de stelle og høste som de vil, og forholder seg kun til enkelte retningslinjer. Gården har gjerne en gartner tilgjengelig på faste tidspunkter, der andelseierne kan få hjelp og veiledning. Gartneren har også det overordnede ansvaret for at kvaliteten på avlingene blir så god som mulig.

Tredje året på Melhus

I Melhus driftes Medalhus Andelslandbruk for tredje sesong. Akkurat idet Adresseavisen besøker det økologiske andelslandbruket, er det ironisk nok få andelseiere på plass for å høste grønnsaker. På søndag startet derimot høstferien med et smell da nesten 80 hobbybønder, unge og gamle, var samlet til høsttakkefest. Dugnad. På ettermiddager, i ferier, og på søndager, er åkrene fylt med folk.

- Spiser du disse bondebønnene kan du kutte ned på kjøttet. Den er veldig rik på proteiner, sier andelseier Rune Laugsand, åpner en belg og gnafser på et blad grønnkål.

Laugsand bor i Melhus og besøker åkeren rett som det er. Han er opptatt av at maten han og hans familie spiser, skal være fri for kjemikalier. Og kortreist.

- Det er ingen vits i å kjøpe altfor billig importert mat, og forurense kroppen, når dette tilbudet finnes. Her på Melhus har vi noe av verdens beste matjord, drevet i årtusener. Det fryder meg å se barn høste i åkrene her, sier han.

Andelslandbruket startet opp i 2013, og foran denne sesongen ble antallet andelseiere økt fra 130 til 150. Likevel står fremdeles over 30 interessenter på venteliste for å få en plass i fellesskapet.

Plass til flere i Trøndelag

- Det er morsomt å se at andelseierne bærer ut kasse på kasse med flere hundre kilo grønnsaker. Det vises knapt på åkeren etterpå, sier Astrid Sæther. Hun eier gården sammen med ektemannen Halfdan Stendahl.

40 forskjellige vekster dyrkes på fem mål åker. Systemet er basert på tillit. Overskuddsmat blir vinterlagret og ligger tilgjengelig for andelseierne, året rundt. Noe blir stående på rot, og alt grønnsakavfall blir værende i åkeren som «grønngjødsel». Rådyrene spiser den siste grønnkålen i februar. Ingenting kastes. Hver sesong høstes flere tonn med mat. I fjor ble fire tonn gulrot tatt opp av jorda.

Potet, kål, purre, brokkoli, gulrot, tomat, og andre klassikere er svært populære. Andre vekster som mangold og bondebønner finnes også.

- Stikk innom her i stedet for butikken etter jobb, så har du middag, sier Sæther.

Er det plass til flere slike andelslandbruk i Trondheim og omegn?

- Absolutt. Det er mye folk å ta av. Det er behov for mer plass. Etterspørselen hos oss er stor, og når enda flere blir bevisst på fordelene med andelslandbruk, vil trykket øke ytterligere, sier Sæther.

Mange nasjonaliteter

Den typiske andelseieren er ifølge Sæther gjerne høyt utdannet og bevisst på sitt eget og familiens kosthold. Mange ved Medalhus jobber i NTNU- og SINTEF-miljøet, de fleste andelseierne er fra Trondheim. Blant medlemmene finnes sveitsere, amerikanere, svensker, tyskere, og finner.

- Flere nasjonaliteter gjør at vi nordmenn lærer nye måter å tilberede og konservere mat på, sier Sæther.

Prisen for å være med i Melhus ligger i overkant av 2000,- kroner i året. Prisen på Vikhammer er ikke fastsatt. Det blir publisert informasjon om oppstartsmøtet på gårdens Facebookside.

Foto: LEIKNY HAVIK SKJÆRSETH