Tall Adresseavisen har utarbeidet fra statestikk fra reseptregisteret, viser en dramatisk økning i utskriving av ADHD-medisin generelt, og til voksne kvinner spesielt.

- Den store økningen blant kvinner skyldes at det er flere kvinner enn menn som har fått diagnosen i voksen alder. Tidligere var det flere menn som fikk behandling, men det har vært en utjevning de siste årene, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk.

Selv om det fortsatt er flere menn som får ADHD-medisin, har antall brukere de siste ti årene steget mer blant kvinner opp til 60 år. Antall kvinner i 40-årene som har fått resept på ADHD-medisin har økt fra 155 til 1977 i perioden fra 2004 til 2014.

LES OGSÅ (PLUSS): Syv av ti får reseptbelagt medisin

Lettere med diagnose

Til sammen brukte omtrent 36 000 personer ADHD-medisiner i fjor. Det er en økning på 206 prosent på ti år, viser tallene fra reseptregisteret. Astrid Sann Kristensen (51) fra Rissa fikk først ADHD-diagnosen for ett år siden.

- Det var greit å få svar og det var en lettelse å få en diagnose. Samtidig var det vemodig. Jeg stilte meg selv spørsmål om hvorfor jeg ikke hadde fått diagnosen tidligere. Det kunne vært mye lettere på skolen, men man hadde ikke kunnskap om ADHD da jeg var ung, sier Sann Kristensen.

Sykdommen har påvirket hverdagslivet til Sann Kristensen.

- Jeg har vært urolig og ukonsentrert fordi jeg har ADHD. Jeg glemmer ofte ting jeg har gjort tidligere. Jeg kan for eksempel starte bilen to ganger fordi jeg ikke husker at jeg har startet den allerede. Jeg sier ting uten å tenke over hva jeg sier og greier ikke stoppe det, selv om jeg vet at jeg sier noe galt, forklarer Sann Kristensen.

LES OGSÅ: Høie varsler store kutt i nordmenns antibiotikabruk

Bekymret for økningen

Professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, er bekymret over den store økningen i bruken av ADHD-medisin.

- Jeg mener at man må være forsiktig med å sette merkelapper på adferd. Det kan føre til overdiagnostikk og overmedisinering. Jeg tror heller ikke det nødvendigvis er bra at personer får merkelappen pasient, sier Westin.

Han påpeker at det ikke er noen påvisbar sykdom i hjernen som viser at man har ADHD, men at diagnosen settes ut fra ulike tester og adferdskriterier.

- Antallet som faller inn under diagnosen øker. I USA har nå snart 10 % av alle barn mellom 3 og 17 år fått diagnosen ADHD, og en enda større andel av guttene. Jeg tror ettertiden kan bli streng med oss og se mer kritisk på dette enn vi gjør i dag, sier Westin.

Professoren mener at man må se på samspillet mellom barn og omgivelsene og hvordan man organiserer samfunnet og skolen.

- Det finnes også andre metoder enn legemidler for å forandre adferden, men det er kjappere å ty til en kjemisk løsning. Medisiner kan være nyttig for noen, men det som bekymrer meg er denne massemedisineringen for ADHD. Flere får også medisiner i voksen alder. Det er ingen forskning som viser at dette er gunstig på lang sikt, påpeker Westin.

Følg Adresseavisen på Facebook,Instagram og Twitter

- Detektivarbeid

Psykologspesialist Egil Midtlyng ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier jobbet med de nasjonale retningslinjene for behandling for ADHD. Han sier at det er mer krevende å stille en ADHD-diagnose hos voksne enn hos barn.

- Det er et detektivarbeid å finne ut av sykdommen hos voksne som ikke er diagnostisert. Det er en diagnose hvor symptomene oppstår i barneårene. Når voksne utredes har man ikke tilgang til voksne omsorgspersoner som ofte har best informasjon om hvordan sykdommen har utviklet seg. Det er krevende fordi man kan i tillegg ha andre diagnoser, som angst og depresjoner. Det gjør det vanskeligere å sortere symptomene, sier Midtlyng.

Midtlyng mener det er positivt for dem som har symptomer på ADHD å få kommet til en utredning slik at de får avklart om de har diagnosen.

- Det er viktig at de får muligheten til behandling og oppfølging fordi dette øker mulighetene til et godt liv. Det kan være tilrettelegging som de trenger på jobb eller attføringstiltak. Det må bli en vurdering i hvert enkelt tilfelle hva som er nødvendig for den enkelte, sier han.

Mestre hverdagen

Sann Kristensen bruker nå en type ADHD-medisin som fungerer for henne.

- Jeg er nå mye roligere om morgenen. Det gir meg kvalitetstid sammen med familien og gjør oss alle mindre stresset om morgenen, sier hun. Sann Kristensen understreker at det kan være individuelt hva som fungerer for den enkelte.

- Jeg bruker medisinen for å få en så god helse som mulig. Ikke for å bli normal, hva nå det enn er, men for å mestre hverdagen uten de altfor store komplikasjonene.

Sann Kristensen kunne tenkt seg annen type oppfølging i tillegg til medisineringen.

- Det hadde vært bra med en coach som kunne ha hjulpet meg med å sette opp en timeplan slik at det hadde vært lettere å organisere hverdagen, sier hun.

Fortsetter å øke

Professor Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk mener at bruken av ADHD-medisiner kommer til å fortsette å øke i mange år fremover.

- Antallet barn som får medisinene kommer ikke til å øke, men flere kommer til å fortsette med behandlingen i voksen alder. Det gjør at flere personer totalt får slike medisiner, sier professoren.