I statsbudsjettet 2016 foreslås det at påtalemyndigheten kan ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud. Saken må innen en bestemt frist bringes inn for retten for etterprøving.
Fire av ti slår ikke på voldsalarmen
- Dersom dette blir vedtatt, vil elektronisk kontroll bli et forebyggende tiltak, ikke en del av en strafferettslig reaksjon, sier Guro Angell Gimse, prosjektleder i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag og leder av Kvinneforum i Sør-Trøndelag Høyre.
Kan bli flere anmeldelser
Regjeringen mener at ved å styrke etterforskningen, redusere saksbehandlingstiden og øke informasjonen og oppmerksomheten rundt vold i nære relasjoner, kan det føre til flere anmeldelser. Fra 1. februar 2013 har det vært mulig å dømme voldsutøvere til å bære såkalt omvendt voldsalarm.
Dette gir politiet et verktøy i arbeidet med å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner, og et viktig skritt i retning av å flytte belastningen fra den voldsutsatte til voldsutøveren.
Voldsdømte trøndere reagerte på glovarm voldsalarm
Avsagt tre dommer
Per juli 2015 er det avsagt tre dommer, derav to i Sør-Trøndelag, hvor voldsutøver nektes adgang til et bestemt geografisk område rundt den voldsutsatte, og hvor kontrollen skjer ved bruk av elektronisk kontroll. Flere politidistrikter forbereder saker om bruk av elektronisk kontroll. Justisdepartementet vurderer en utvidelse av ordningen til også å omfatte straffeprosessuelt besøksforbud.
- Jeg er svært godt fornøyd med at regjeringen går inn for å vurdere en slik mulighet. Dette gir politi og påtalemyndighet mulighet til å reagere raskere når personer er alvorlig truet, sier Guro Angell Gimse.
Det kan ta flere måneder å beramme en rettssak, og derav en avgjørelse om omvendt voldsalarm. Gimse viser til forskning der det fremkommer at trusler om vold og drap ofte oppstår og eskalerer i forbindelse med samlivsbrudd. I slike saker kan det være for sent å vente på en rettssak.
En trappetrinnsmodell
Prosjektlederen sier at man kan se for seg at når en voldsutsatt opplever at et ilagt kontaktforbud blir brutt, vil påtalemyndigheten der og da kunne vurdere om elektronisk kontroll vil kunne være aktuelt. Det bør ifølge Gimse vurderes en trappetrinnsmodell, hvor denne type forebyggende tiltak kommer inn etter at andre ikke har ført frem.
Hun legger til at dersom det viser seg at elektronisk kontroll vesentlig bedrer sikkerheten til utsatte i alvorlige saker om stalking (forfølgelse/uønsket oppmerksomhet) eller voldssaker, bør påtalemyndigheten ha denne muligheten til å handle raskt.
Sverige har innført en ordning med at åklagarmyndigheten sammen med politiet kan iverksette besøksforbud med elektronisk kontroll.
Frist på to dager
- Nå har påtalemyndigheten i Norge mulighet til å se på hvordan dette fungerer i Sverige. Jeg vet at i den svenske instruksen skal kontaktforbud med elektronisk kontroll iverksettes innen to dager etter at vedtak om dette er fattet.
Uholdbart å vente på voldsalarm
Gimse understreker at hun er glad for at regjeringen nå vil vurdere ordningen med omvendt voldsalarm på nytt. Dette vil kunne bety mye for mennesker som opplever stalking eller som lever under vold og trusler.
Når noen ilegges besøksforbud, må saken bringes inn for retten innen fem dager for å få spørsmålet prøvet.
Ordningen med kontaktforbud med omvendt voldsalarm (OVA) ble vedtatt i 2009 og trådte i kraft 1. februar 2013. Politiet har ansvaret for ordningen, men kriminalomsorgen bidrar i utvikling og drift.
Ventetid på voldsalarm
Første dom for ett år siden
10. oktober 2014 ble første OVA-sak iverksatt i Sør-Trøndelag politidistrikt, etter at en voldsdømt mann også ble dømt til å bære omvendt voldsalarm. Siden er det avsagt enda en dom i Sør-Trøndelag tingrett.
Vil sette fotlenke på forfølgerne
Siste rettskraftige dom er fra juli 2015 fra Kristiansand tingrett.
Ordningen med OVA har kostet om lag 50 millioner kroner, men er altså knapt brukt på to og et halvt år. Det skal være bestilt 40 alarmer.