Statistikk fra Statens innkrevingssentral, viser at det i fjor bare ble bøtelagt en eneste syklist i Trondheim, mens antallet hittil i år er elleve.

Ved 8-tiden onsdag morgen er det travel morgentrafikk av biler, busser, syklister og fotgjengere i krysset Kjøpmannsgata - Olav Tryggvasons gate.

Adresseavisen har knapt rukket å finne en observasjonspost før de første syklistene suser over krysset på rødt lys. Kryssingen skjer mens fotgjengere har grønt lys i alle retninger.

Ifølge regelverket skal syklistene, i likhet med bilene, vente på grønt lys. Mange syklister følger trafikkregelen, men slett ikke alle.

I løpet av de 20 minuttene Adresseavisen observerer trafikken, passerer nærmere 20 syklister over krysset på rødt lys, noe som normalt vil gi et forelegg på 900 kroner.

Av 34 syklister som har fått forelegg i Trondheim siden 2009, er det bare seks som er bøtelagt for å ha syklet på rødt lys. De øvrige 28 har fått forelegg på grunn av mangel på lys på sykkelen.

- Prioriterer ikke syklister

- Vi prioriterer ikke kontroll av syklister i trafikken. Det er ikke lagt opp til noen organiserte kontroller av denne trafikantgruppen, innrømmer politiførstebetjent Håvard Tømmervold ved Sentrum politistasjon.

Han har selv arbeidet 15 år i politiet og har knapt bøtelagt en syklist.

- Med tanke på at antallet syklister i Trondheim er i stadig økning burde vi ha nok vist denne trafikantgruppen større oppmerksomhet enn vi gjør i dag, sier Tømmervold.

- Vi ser gjerne at politiet bruker mer ressurser på syklistatferd i trafikken. Det er uakseptabelt at syklister har et så avslappet forhold til trafikkreglene at de knapt reflekterer over at de brytes.

Samtidig er det viktig å legge vekt på holdningsskapende arbeid slik at syklistene selv tar kontroll på sin oppførsel i trafikken. Her er det ikke enten - eller, men både - og, sier distriktsleder Knut Ove Børseth i Trygg Trafikk i Sør-Trøndelag.

Begrensede ressurser

- Hvorfor nedprioriterer politiet kontrollen av syklister?

- Vi har begrensede ressurser og må derfor vurdere nøye hvilke trafikantgrupper vi vil kontrollere. I Trondheim har vi fokus på trygg skolevei og ulykkespunkter. På kontrollene er vi derfor langt mer opptatt av å fange opp ulovlig kjøring hos bilister enn vi er av syklistenes oppførsel i trafikken.

En bil er en større trussel mot liv og helse enn de skadene en syklist kan forårsake, sier Tømmervold.

Muntlige advarsler

- Sykkelstrategien i Trondheim har som målsetting at antall daglige sykkelturer skal øke til 100 000 i 2025. Tilsier ikke det at denne trafikkgruppen burde få mer oppmerksomhet i årene som kommer?

- Det er jeg enig i. Samtidig må syklistene bli flinkere til å følge trafikkreglene. Det stilles like strenge krav til lovverket for en syklist som en bilist, sier Tømmervold, som presiserer at selv om antall forelegg er svært lavt, gis det jevnlig muntlige advarsler.

- Når vi for eksempel møter en syklist i mørket uten påbudt lys, er en mye brukt reaksjon å gi vedkommende en muntlig advarsel om å sørge for korrekt lysbruk. , sier politiførstebetjenten.

18 000 syklister bøtelegges årlig i København

Heller ikke andre norske byer kan skryte av hyppig bøtelegging av syklister. Siden 2009 er det bøtelagt 796 syklister på landsbasis, de fleste i Oslo.

Tallene står i sterk kontrast til praksisen i København. Der blir 18 000 syklister bøtelagt årlig. De fleste får bot for å sykle på rødt.

900 kroner i sykkelbot i Norge

Mens bøtesatsene i Danmark varierer fra 700 til 1000 kroner, hvor politiet også gir bot for å snakke i mobiltelefon mens man sykler, praktiserer politiet i Norge en felles bøtesats på 900 kroner uansett hvilket brudd det er snakk om.

Som Adresseavisens oversikt viser (se grafikk) har danske myndigheter fire ganger så mange regler syklistene kan få bot for å bryte som hva som praktiseres her til lands.

Selv noe så «banalt» som å sykle to på en sykkel vil du få bot for i Danmark dersom politiet stopper deg.

Dette er påbudt på sykkelen

Når du sykler på offentlig vei er det påbudt med ringeklokke, lys, reflekser og to separate bremser . Sjekk om din sykkel tilfredsstiller kravene.

Trafikkreglene definerer sykkel som et kjøretøy. Det fører til at det stilles en del krav til hvordan den skal være utstyrt.

Kravene er listet opp i egne forskrifter.

Du har selv plikt til å sørge for at sykkelen er utstyrt i tråd med forskriftene. Forhandlerne har ikke ansvar for at sykkelen er i forskriftsmessig stand ved salg.

Ifølge forskriftene skal sykkelen være bygd, innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den "tåler de påkjenninger som den vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe."

Bremser Sykkelen skal ha minst to separate bremser som virker uavhengig av hverandre. Den ene bremsen skal være festet på framhjulet og den andre på bakhjulet.

Forskriftene krever at håndtak og/eller pedaler som betjener bremsene "skal virke uavhengig av hverandre". Bremsene må kunne brukes med begge hendene på styret.

Det heter i forskriftene at sykkelen skal "kunne stanse på en sikker, effektiv og hurtig måte." Det betyr at bremsene skal virke med en gang du begynner å bremse.

Det anbefales derfor å bruke bremsehåndtakets strammeskrue til å etterstramme bremsevaieren jevnlig.

Bremsene skal verken «henge» eller gå tregt. Wirestrømpe må derfor ha litt olje når det trengs.

Bremseklossene på felgbremsene må ikke være for nedslitte. Klossene skal være i hvileposisjon cirka 2 millimeter fra felgen. De skal «ta» midt mot felgen når du bremser, aldri mot selve dekket. Bremseklosser bør skiftes når de blir for slitt.

Refleks Sykkelen skal ha rød refleks bak. I tillegg skal det være hvit eller gul refleks på begge sidene av pedalene.

På sykler som er utstyrt med klikkpedaler hvor det ikke er mulig å montere refleks, krever forskriftene at sykkelen skal ha refleks på begge pedalarmene.

Refleksene skal være av godkjent type.

Lys Dersom du skal bruke sykkelen i mørket eller under værforhold med dårlig sikt på offentlig vei, skal sykkelen ha en lykt foran med gult eller hvitt lys og/eller en såkalt flerfunksjonslykt som gir blinkende eller fast hvitt lys.

Bak på sykkelen skal det være en lykt med rødt lys og/eller blinkende rødt lys.

Lysene være festet til sykkelen og skal kunne "sees tydelig i en avstand på 300 meter".

Lykter med blinkende lys skal blinke med minimum 120 blink i minuttet, det vil si to blink i sekundet.

Det er viktig å huske at refleksene mister effekt dersom de blir dekket av skitt og søle. Det er derfor nødvendig å vaske av refleksene ved behov.

Ringeklokke. Sykkelen skal ha signalklokke. Andre typer apparater som gir signaler er forbudt.

Rammenummer. Forskriftene krever at sykkelen skal være "tydelig og varig merket" med fabrikasjonsnummer, som skal være angitt på rammen. Det skal "være plassert og utført slik at det er godt synlig og slik at det ikke lett kan fjernes eller endres."

Sjekk dekkene

Syklister blir anbefalt å sjekke dekkene jevnlig for å se etter sprekker, spesielt på innsiden. Veldig slitte dekk der mønsteret nesten er borte bør skiftes.

Kilde: Lovdata/Trygg Trafikk