Charlottenlund
Byutvikling
Dette er noen av forslagene elevene i førsteklassene ved Charlottenlund videregående skole foreslår i forbindelse med den planlagte utbyggingen av eiendommen Øvre Rotvoll.
I løpet av de neste 15 årene kan rundt 6000 mennesker komme til å bosette seg i den nye bydelen, som har et utbyggingsareal på om lag 360 mål.
Hvordan skape sosiale møteplasser der grupper kan møtes på tvers av alder, kjønn, språk og kultur?
Hvordan kan den nye bydelen ta i bruk effektive, miljøvennlige og innovative løsninger innen samferdsel?
Hvordan kan området brukes for å skape et godt liv med utgangspunkt i natur og økologi for fremtidens beboere på Øvre Rotvoll?
Fengselsutvidelse stjeler 600 boliger
Fra jordbruk til boliger
Det var de tre oppgavene de 150 elevene ble bedt om å svare på i årets innovasjonscamp gjennom Ungt entreprenørskap. Elevene har sett nærmere på eiendommen Øvre Rotvoll, som i årene fremover skal gå fra jordbruk til byutvikling – fra gammelt kulturlandskap til et moderne og bærekraftig boområde.
Charlottenlund videregående ligger i nærområdet til Øvre Rotvoll. Noen av elevene kommer trolig til selv å bosette seg i den nye bydelen om noen år.
Sp vil heller bygge i marka
- Vi ønsker at elevene skal kunne engasjere seg i samfunnsspørsmål. De skal ikke bare sitte ved pultene og ta imot lærdom, de skal delta i samfunnsdebatten. Charlottenlund er en åpen og inkluderende skole, med mye godt humør og høy trivsel, sier Ivar Sognli avdelingsleder for studiespesialisering.
Skolen tok kontakt
Det var skolen som kontaktet Rotvoll eiendom ved daglig lede Aase Sætran og fortalte at skolen hadde planer om å bruke innovasjonscampen til et prosjekt om hvordan eiendommen Øvre Rotvoll kan utvikles.
Anker erstatning på 700 millioner
- Det er utrolig spennende og interessant hva 16-åringene har klart å komme med på så kort tid. Det er viktig å lytte til fremtidens beboere. Ungdommene er bl.a. opptatt av kollektivtrafikk og grønne lunger. Jeg ser ikke bort fra at vi vil bruke flere av innspillene i det videre planarbeidet, sier Sætran.
Hun ser på prosjektet som starten på et tett og nært samarbeid med Charlottenlund videregående skole i årene fremover.
Imponert over elevene
De 150 elevene ble delt inn i 30 grupper, der ti grupper skulle besvare samme oppgave. Gruppearbeidet startet tirsdag morgen, med fremføring onsdag formiddag. Det vanket premier til de beste besvarelsene. Aase Sætran satt i juryen for oppgaven Grønt og genialt. Hun sier hun er imponert over flere av besvarelsene.
Høyt spill i grevens tid
Erik Andersson, Adrian Andersen og Trine Wu Olsen satt i hver sin gruppe og hadde nettopp fremført sine oppgaver for juryen da Adresseavisen snakket med dem.
Erik: -Vi ville finne sosiale møteplasser på Øvre Rotvoll, og foreslår i den forbindelse en stor park, minst like stor som skolen med scene, kafé, grillplass, joggeløype med sykkelsti som kan brukes som skiløype om vinteren samt en hall for bordtennis og volleyball.
Adrian: – Vi har sett på transport innenfor området og til Midtbyen. I den forbindelse vil vi utvide busstilbudet og gjøre det mulig for beboerne å kunne låne elsykler inne på området. De skal også kunne bruke elsykkel til byen. Syklene bør kunne lades i sykkelstativene, og det bør også være mulig i byen.
Trine: – Også vi har sett på samferdsel. Vi vil ha flere stier og gangveier i området. Grev von Schmettows allé må bevares og kanskje forlenges. Gangveiene må være brede og gå gjennom hele bydelen. Vi foreslår utplassering av elsykler, gjerne ved bussholdeplassene slik at folk kan reise videre med bussen.
Kan bygge 5000 boliger på jordene i Trondheim
De tre synes fem minutter var vel kort tid til fremføring, all den stund de hadde brukt mange timer på forberedelsene. De hadde mye de ville fortelle.
Godt bevart kulturlandskap
Ivar Sognli mener det er viktig at flest mulig får mulighet til å mene noe om hvordan en helt ny bydel kan bygges ut. Her ligger et av Trondheims best bevarte kulturlandskap. Lade og Strinda var preget av landbruk. Trondheim har vært den største kornkommunen i Sør-Trøndelag, men har i flere år vært utsatt for harde angrep på dyrkamarka.
Foruten Øvre Rotvoll står også eiendommen Overvik på Ranheim foran enorme utbyggingsplaner.
Får bygge på matjorda
Fra noen av elevoppgavene går det frem at de ønsker en trafikkfri bydel. De vil bygge bruer og sammenkoblinger over veiene, mellom bygningene. Røyking forbudt, er det også noen som foreslår. Andre ønsker åkre på takene. I stedet for å fjerne all matjord, kan den flyttes til takene. I drivhus kan beboere dyrke gulrøtter, potet og jordbær. Også bikuber kan plasseres ut, gjerne på takene.
Folk i alle aldre
En av gruppene vil ha både studentboliger, eldreboliger, eneboliger, rekkehus og leiligheter i bydelen. De foreslår også nullutslippshus med solcellepanel på taket.
Matministeren vil ta en prat med Solhjell
Ifølge Aase Sætran er Rotvoll eiendom godt inne i planleggingsfasen. Første spadetak er ventet i 2017, og området kan være ferdig utbygd i 2030.
Mange kjenner Grev von Schmettows allé, som går sørover fra Nedre Rotvoll og forbi Øvre Rotvoll på østsiden, før den slutter ved Hørløcks vei. Alleen ble plantet mellom 1800 og 1810. I dag er nesten 900 meter bevart. Alleen er plantet med ask og brukes flittig.