Irans mulighet til å skifte kurs

Det er dårlig med gode nyheter fra Midtøsten, men Lodgaard mener atomavtalen er historisk.

- Den er en miniversjon av da Nixon åpnet opp mot Kina. Sist det kom en virkelig god nyhet fra denne regionen var Camp David i 1979. Osloavtalen var lovende, men havarerte dessverre. At avtalen er inngått er historisk, men ennå er bare første kapittel skrevet. Nå skal den gjennomføres, sier Sverre Lodgaard, som foreleste på Atlanterhavskomiteens seminar ved Luftkrigsskolen sist uke. Seniorforsker Lodgaard i Norsk utenrikspolitisk institutt har i lang tid fulgt Irans atomprogram.

Mer penger og makt

Tøffe sanksjoner har vært til stor skade for iransk økonomi. Allerede i første halvår av 2016 blir alle de viktige sanksjonene hevet. Det vil styrke økonomien og gi regimet større handlefrihet. Skeptikerne tror dette vil føre til at Iran intensiverer sin konfrontasjonslinje i regionen.

Lodgaard ser ikke bort fra at det blir resultatet.

- Iran kan blir en vanskeligere motstander, og jeg skjønner Saudi-Arabias bekymringer. En sterkere økonomi gir Iran større mulighet til å drive sin offensive politikk. Det andre alternativet er at Iran ikke satser på innflytelse gjennom maktbruk, men med vinn-vinn. Kanskje de kan samarbeide med noen regionale stater og USA om en stabilisering av Afghanistan? Så får vi se hva det blir til i Irak og Syria. Iran kan heve sin egenstatus i regionen også gjennom å medvirke konstruktivt til å løse et og annet problem.

LES  OGSÅ: Irans øverste elder godkjenner atomavtalen

Nasjon viktigere en religion

Godt hjulpet av Iran går skillelinjene i mange av konfliktene i regionen mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer.

- De store maktene i regionen bruker brødre i troen som mobiliseringsgrunnlag og skaper religiøse skillelinjer. Men når sekteriske interesser kolliderer med nasjonale, er det de siste som går seirende ut. Kampen om makt og innflytelse er viktigere også i Midtøsten der religion spiller en viktigere rolle enn ellers i verden. Dette inkluderer Iran, selv om det er eneste landet der religiøse ledere sitter ved makten.

- Men Iran er vel programforpliktet til å opprettholde kampen mot Israel?

- Ja, det ser slik ut. Konflikten har vart siden 1979 og er noe Iran selv har skapt. De valgte å forme en politikk i konfrontasjon med USA og Israel. Kampen mot USA, Israel og imperialistene ble en legitimering av regimet. Nå har forholdet til USA myknet litt, og vi må huske at Iran er det eneste landet i regionen der grasrota er positiv til amerikansk kultur og underholdningsindustri. Det er ikke ulogisk at et bedre forhold til supermakten kan smitte over på forholdet til Israel. Iran og Israel ligger langt unna hverandre på kartet, ingenting skulle tilsi at forholdet skal være så betent.

- Hva med Irans aktive rolle i Syria?

- Der er Russlands ankomst på scenen interessant. Russerne har ført et veldig aktivt diplomati i forhold til Saudi-Arabia og Egypt. Det er lett å tolke dette som en styrking av Assad, men en alternativ tolkning er at Assads posisjon svekkes av at russerne "styrer mer av showet" i Syria. Det vil i så fall krympe den iranske innflytelsen.

Folkets støtte

Lodgaard tror ikke det er stor fare for at iransk misnøye kan kjøre avtalen i grøfta.

- I Hassan Rouhanis valgkamp var atomavtale den store saken. Han vant, fikk reformistenes stemmer og har bred støtte. Rouhani satt på flyet da Khomeini kom tilbake til Iran i 1979. Han har revolusjonær legitimitet. Hvis gjennomføringen av avtalen går bra, vil han stå sterkt ved valget i 2017. Skulle det gå for tregt med en bedring av økonomien, kan det slå tilbake på Rouhani. At folket støtter avtalen, betyr imidlertid ikke at den nødvendigvis blir overholdt.

En målestokk for tilliten til avtalen er det internasjonale næringslivets reaksjon. Ifølge seniorforskeren står europeiske og asiatiske selskaper og tripper for å gjøre forretninger i Iran.

- Vilkårene for næringslivet blir radikalt endret neste år. Flyene til Teheran er fulle, sier Sverre Lodgaard med et smil.