Du forårsaker langt høyere utslipp enn det den offisielle klimastatistikken viser, ifølge en fersk studie gjort av en gruppe forskere ved NTNU.

De offisielle tallene fra Statistisk sentralbyrå hevder at hver nordmann slipper ut 9,6 tonn klimagasser i året. Studien fra Kjartan Steen-Olsen og hans kolleger ved program for industriell økologi ved NTNU, viser at det faktiske utslippet som hver nordmann forårsaker, er 10,5 tonn.

I de fleste andre vestlige land er forskjellen mellom det landet slipper ut, og det innbyggerne forårsaker gjennom sitt forbruk, enda større.

To måter å måle på

Om en drøy måned møtes verdens ledere i Paris for å bli enige om hvor mye klimagassutslippene skal kuttes, og hvem som skal kutte mest.

Norge reiser til forhandlingene med statistikk som viser at vi slapp ut 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor. I virkeligheten forårsaker de fleste rike land atskillig høyere utslipp enn det vi liker å snakke om i internasjonale klimaforhandlinger.

- Når man setter opp nasjonale utslippstall, er det vanlig å gjøre dette fra det vi kaller produksjonsperspektivet. Her er hvert land ansvarlig for utslippene som fysisk skjer innenfor landegrensene, forklarer Steen-Olsen, og fortsetter:

- På den andre sida har vi forbruksperspektivet, der hvert land er ansvarlig for utslipp som forårsakes av landets etterspørsel etter varer og tjenester. Det er dette vi kaller et lands klimafotavtrykk.

Det betyr at hver gang du slår på panelovnen, spiser en kjøttkake, kjøper en leke eller skaffer en ny sofa, er du den indirekte årsaken til at klimagassutslippene øker. Panelovnen bruker ren vannkraft som ellers kunne erstattet forurensende kullkraft på Kontinentet, kjøttkaka kommer fra storfeproduksjon med betydelige metanutslipp, leken og sofaen krever energi når råvarene skal framstilles, og det ferdige produktet transporteres den lange veien hjem til deg.

Europa-verstinger

Når vi måler CO2-utslippene på denne måten, ligger Norge på 21.-plass blant landene som slipper ut mest per innbygger. Hadde utslippene vært målt på den tradisjonelle måten, ville vi vært nummer 26. Forbrukslista toppes av Emiratene og Kuwait, med USA på 6., Japan på 19., Russland på 30. og Kina på 52.-plass. Både USA og Japan har vesentlig lavere utslipp på den offisielle statistikken som brukes på Paris-toppmøtet, mens Russland har høyere, ifølge tall fra Global Carbon Atlas.

Til tross for at klimafotavtrykket til hver enkelt av oss kanskje er den mest korrekte måten å måle klimagassutslipp på, har ikke denne tilnærmingsmåten særlig gjenklang i internasjonale klimaforhandlinger.

Steen-Olsen tror årsaken er sammensatt.

- Det er nok en oppfatning blant mange klimaforhandlere at analyser av det globale klimafotavtrykket er heftet med en viss usikkerhet. Dermed er det frykt for at klimaforhandlinger som så langt har vært mer eller mindre resultatløse, skal bli enda mer fastlåste. Likevel er det mer og mer snakk om å trekke inn forbruksperspektivet, sier Steen-Olsen.

Sju ganger høyere

Singapore er kanskje det landet som best illustrerer hvordan ulike målemetoder slår ut. Det lille landet i Sørøst-Asia slipper ifølge offisiell statistikk ut bare 2,9 tonn CO2-ekvivalenter per person per år. Samtidig har hver innbygger har et forbruk som tilsvarer 20 tonn. I Belgia er forbruket på 20 tonn per innbygger det høyeste i Europa, mens registrerte utslipp er på «bare» ni tonn.

At Norge har et forbruksutslipp som bare ligger litt over registrerte utslipp, er unntaket som bekrefter regelen, sier Steen-Olsen.

- Det kommer av at flere industrigrener med høye utslipp i Norge er rettet mot eksportmarkedet. Dermed blir disse utslippene trukket fra når vi skifter til forbruksperspektivet.