I den nye norske rødlista som snart legges fram blir li- og fjellrype vurdert som «nær truet».

- Rypebestanden har gått jevnt nedover i lang tid i Skandinavia. På ti år er den norske bestanden bortimot halvert. En fortsatt rask tilbakegang kan på sikt ende med at rypene får status som en truet art, sier prosjektleder Snorre Henriksen i Artsdatabanken.

Om rødlistingen ender med fredning, er ikke opp til Artsdatabanken.

- Rødlisting fører ikke automatisk til fredning eller begrensninger i jakten. Det er opp til grunneiere og forvaltningsmyndighet å avgjøre om tiltak er nødvendig, og eventuelt hvilke tiltak som er aktuelle, sier Henriksen.

Sammensatte årsaker ligger bak nedturen for rypene. Jakt er en del av dette.

- For høyt jakttrykk, dårlig vær i hekketiden og mangel på smågnagere påvirker bestanden. Fjellfuglene er også spesielt sårbare for klimaendringer. Det er vanskelig å si hvilke av disse faktorene som betyr mest, dette kan varierer fra område til område, sier Henriksen.

Sjøfuglene sliter mer

Den nye rødlista blir offentliggjort av Artsdatabanken i Trondheim 18. november. Tidligere i år fikk alle mulighet til å se ekspertene i kortene i en periode. Det ble åpnet for innsyn i de foreløpige rødlistevurderingene slik at amatører og fagfolk som mente å ha utfyllende informasjon, kunne komme med innspill.

Omtrent 2400 norske arter ble vurdert som truet i rødlista fra 2010. Det er ingen store endringer i antall truede arter i den nye lista.

- Noen arter vurderes ikke som truet lenger rett og slett fordi ekspertene har fått mer kunnskap om dem. For andre har den negative utviklingen stanset eller flatet ut. Dette gjør at de ikke lenger klassifiseres som truet, sier Henriksen.

Samtidig har noen arter fått det verre. Flere nye sjøfuglarter vurderes som mer truet enn i 2010.

- De sliter på grunn av sviktende næringstilgang i havet, sier Henriksen.

I rødlista er det artene i kategoriene «kritisk truet», «sterkt truet» og «sårbar» som defineres som truet. Rødlista omfatter også arter som er nær truet eller regionalt utdødd. I tillegg inneholder lista en oversikt over arter som ekspertene vet lite om. Rødlista teller rundt 4500 arter.

Matfatet tomt

Også flere nye fjellfugler er rødlistet i år. De rammes blant annet av klimaendringer.

- Fuglene i nordlige og høyereliggende områder tilpasser hekkingen til lyset. Våren kommer tidligere enn før. Når ungene klekkes kan toppsesongen være over for insekter og vegetasjon som fuglene trenger, sier Henriksen.

En mangeårig nedgang i de ville laksebestandene har fått mange til å lure på om villaksen snart blir rødlistet.

- Ekspertene var i tvil, og det var bare så vidt at villaksen ikke ble rødlistet. Men mer laks gjenutsettes i elvene, mange elver er kalket og sjøfisket etter laks er redusert. Dette har bidratt til å stabilisere bestandene på nasjonalt nivå. Det er ikke noe som peker mot at laksen står i fare for å bli utryddet. I rødlisten vurderes ikke enkeltbestander, sier Henriksen.

Gaupa er sterkt truet

Gaupa er den eneste rovdyrarten som flyttes til en ny kategori i rødlista, i tråd med de foreløpige vurderingene. Tidligere ble gaupa vurdert som sårbar, nå vurderes den som sterkt truet. Bakgrunnen er at Sverige har redusert gaupebestanden gjennom økt avskytning, og færre dyr vandrer over grensen til Norge.

- Den norske bestanden er stort sett uendret, men tiltakene i Sverige har redusert effekten av innvandringen hos oss. Den norske gaupa vurderes derfor som mer truet enn før. Kvotejakten på gaupe er et resultat av politiske vedtak. Rødlista er et kunnskapsgrunnlag for politikere og forvaltning. Vi tar ikke stilling til hvordan artene skal forvaltes, sier Henriksen.

Snart klar: Snorre Henriksen leder arbeidet med rødlista som snart skal presenteres av Artsdatabanken. Ca. 4500 norske arter av dyr og planter står på rødlista, men ikke alle er truet. Foto: VEGARD EGGEN
Sterk truet: Gaupa ble tidligere vurdert som sårbar av ekspertene. Nå vurderes den som sterkt truet. Foto: Forsberg, Espen