Tonene fra «Lisa gikk til skolen» fyller leiligheten i Klostergata. Åtte år gamle Delina Rediat Kifilay sitter hjemme på sofaen med klarinetten sin. Konsentrert følger hun notene foran seg. Snart skal jenta av gårde på klarinettøving. Det er tre år siden hun kom til landet som flyktning fra Eritrea sammen med moren. Nå har hun bodd to år i Trondheim, snakker trøndersk og spiller i Grenaderkorpset.

- Jeg begynte først med trompet, men likte klarinett bedre. Snart skal vi på korpstur. Jeg gleder meg, smiler Delina.

Da hun og moren Rahwa Amanuel Zaid (28) kom til byen i 2013 visste de lite om det norske samfunnet.

- Vi kjente ingen, sier Zaid.

Gjennom kvalifiseringssentret for innvandrere i Trondheim (INN), fikk de imidlertid høre om noe som ble kalt Barnas INN. Det ble veien inn til flere ulike fritidsaktiviteter for åtteåringen.

- Nå har jeg mange venner i korpset, sier hun.

LES OGSÅ: Tar høyde for 700 flyktninger neste år

LES OGSÅ: Trondheim bosetter flyktninger i rekordfart

Vil integrere flyktningbarn

Og det er nettopp dét som er målet med det kommunale kultur- og fritidsprogrammet Barnas INN: Gi flyktningbarn i byen mulighet til å skaffe nye venner samt tilhørighet i nærmiljøet.

Når Trondheim kommune bosetter voksne flyktninger og familier, skjer det gjennom kvalifiseringssentret for innvandrere i Trondheim.

- Introduksjonsprogrammet der er veldig fokusert på de voksne. Vi så tidligere at barna sto i skjørtekanten til mor når de var med på møtene. Barne- og familietjenesten (BFT) har barnefokuset og vi vil legge til rette for integrering og inkludering av flyktningbarn i det norske samfunnet. Derfor startet vi Barnas INN - et introduksjonsprogram for nybosatte flyktningbarn i alderen 6–16 år, forklarer Hilde Maaø Olsen, enhetsleder ved BFT på Heimdal.

Tilbys flere aktiviteter

I 2007 kom en Fafo-rapport som så på inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner for barn i Oslo. Der skriver forskerne Heidi Gautum og Jon Horgen Friberg at «manglende trygghet» er uttrykket de fleste av foreldrene velger når de med egne ord skal forklare hvorfor de ikke vil la barna være med på aktiviteter. Det tilsier at økt dialog og informasjon kan gi foreldre trygghet rundt fritidsaktiviteter, heter det videre i rapporten.

Nettopp dialog og mye informasjon til foreldre og barn er metoden som brukes i Barnas INN. Det starter med en informasjonssamtale om kultur- og fritidsaktivitetene i byen og de viktige funksjonene slike aktiviteter har i det norske samfunnet.

- Mye er veldig ukjent for foreldrene, slikt som dugnader, betaling av kontingent og det å skulle transportere barna til og fra aktiviteter. Vi bruker derfor tid på å fortelle om hva som forventes av foreldre i forhold til oppfølging av barna og hva de kan forvente av aktivitetene barna deltar på, sier Maaø Olsen.

Videre i programmet følger flere kartleggingssamtaler både med foreldre og barn. Her brukes også hjemmesamtaler. Trengs det tolk, brukes dette.

- Vi prøver å presentere barna for minst en eller to fritidsaktiviteter. Når valget er tatt, er vi kjappe med å koble på frivillige som fotfølger barna til aktiviteten første gang. Her kommer Redd Barna inn med sine aktivitetsguider. Også foreldrene er med på aktiviteten den første gangen, sier Maaø Olsen.

Foreldre skal ta over

Delina Rediat Kifilay prøvde både svømming og allidrett etter familiens møte med Barnas INN.

- Jeg visste ingenting om fritidsaktivitetene her og vil takke for at Barnas INN hjalp med dette. At Delina hadde fritidsaktiviteter i starten var viktig. Da hadde hun noe å gjøre på fritiden og fikk venner. Etter at vi har blitt mer kjent i byen, har vi på egen hånd funnet flere fritidsaktiviteter hun kan gå på, sier Zaid.

- Venninnen min Berit begynte å spille klarinett og viste meg et bilde av instrumentet. Da ville også jeg spille det, sier Delina, før hun underholder videre i stua i Klostergata.

- Du har blitt så flink! sier programveileder Shemsa Rousso Eve fra INN, som også er til stede i familiens leilighet på Øya. Hun har fulgt dem siden de kom til byen.

- At denne familien har klart å finne korpsaktiviteten selv, er veldig bra. Vår jobb gjennom Barnas INN er å gjøre foreldrene selvstendige. De skal ta over ansvaret og gjøre alt selv etter hvert, forklarer Eve.

Flere skal bosettes

Så langt i år har Barnas INN hatt kontakt med familiene til totalt 57 flyktningbarn. Tallet vil nok bare øke fremover. Som følge av flyktningstrømmen skal Trondheim bosette 1100 flyktninger i løpet av 2015 og 2016 mot normalt et snitt 300 flyktninger per år.

- Alle barna som blir bosatt skal få tilbud om Barnas Inn. Vi må være gode på å selge inn dette til de voksne, så flest mulig takker ja, sier Maaø Olsen.

Også Oslo og Bergen følger en lignende metodikk for å få flyktningbarn i aktivitet, men der er det de frivillige organisasjonene som har ansvaret.

- Her i Trondheim definerer vi de som kommer som risikobarn. De kan ha bakgrunn fra krig og kan ha traumer. Noen har vært på flukt og har opplevd tap og separasjon. Derfor forankrer vi Barnas INN i Barne- og familietjenesten og tar ekstra godt vare på barna. Vi er også opptatt av barnas psykiske helse, og ser at jo flere voksne som kan være en sosial støtte i nettverket deres, jo bedre går det med barnet. Det er ikke bare læreren, helsesøster og sosialarbeideren som skal være det naturlige nettverket, men også treneren eller musikkinstruktøren. Dette jobber vi sammen med foreldrene for å få til, sier Maaø Olsen.

LES OGSÅ (PLUSS): Her er brødrene igjen på flukt i Europa

Øver til forestilling

Klokken er 17.30 og Delina og moren har tatt bussen opp til Åsveien skole, hvor det er musikkøving. Sammen med Selma Monsrud-Sikorski (8) får Delina instrukser fra klarinettlærer Marit Haugland fra kulturskolen. For å spille i grenaderkorpset, hvor de begynte i høst, må de ha grunnopplæringen. Det er det jentene lærer nå. Og det må øves, for om to uker har de sin første kulturskolekonsert i auditoriet på skolen.

- Vil dere være med, spør Delina.

Kom som flyktninger: Da Delina Rediat Kifilay (8) og moren Rahwa Amanuel Zaid (28) fra Eritrea kom til Trondheim for to år siden, kjente de ingen. Etter å ha fått hjelp fra Barnas INN, har Delina vært innom flere fritidsaktiviteter og fått mange venner. Nå spiller hun klarinett i korps. Foto: Rune Petter Ness
Besøk: Programveileder Shemsa Rousso Eve fra INN besøker Delina Rediat Kifilay (8) og moren Rahwa Amanuel Zaid i leiligheten deres på Øya. Hun har fulgt dem siden de kom til Norge. Foto: Rune Petter Ness
Klarinett: Delina Rediat Kifilay har spilt klarinett i to måneder. Senere i år skal hun på korpstur, og gleder seg. Foto: Rune Petter Ness
Oppstart: Hilde Maaø Olsen er enhetsleder Barne- og familietjenesten Heimdal, og var med på å starte Barnas INN for fem år siden. Foto: Pål E. Solberg