- Da jeg og venninnen min gikk ut fra den første rettssaken var det mange kilo som lettet fra mine skuldre, sier kvinnen som møter Adresseavisen i sitt eget hjem.

Hun er én av de som har blitt offer for en seksualforbrytelse, og som har opplevd at straffesaken mot mannen som forgrep seg på henne har tatt unødvendig lang tid.

Undersøkelsene til Adresseavisen viser at 102 ofre for seksualforbrytelser har opplevd dette i forbindelse med straffesaker som har vært i trønderske domstoler fra 2010 til og med 2014.

Dyttet ut venninnen

Det var for sju år siden kvinnen skulle dra sammen med en venninne fra byen, etter de to hadde festet på et utested i Trondheim.

- Hun bodde i Trondheim, og hadde erfaring med å ta pirattaxi. Vi fant en sjåfør som kunne kjøre oss hjem til henne, forteller kvinnen.

I piratdrosjen satte hun seg i baksetet, mens venninnen satte seg foran. Etter de hadde kjørt en stund reagerte venninnen på at sjåføren ikke kjørte veien de skulle.

- I ettertid har venninnen min fortalt at hun begynte å kjefte på sjåføren. Det førte til at han dyttet henne ut fra bilen. Deretter kjørte han videre til en parkeringsplass, før han kom bak i bilen, forteller hun.

- Det var da overgrepet skjedde.

LES MER: Derfor får sexforbryterne lavere straff etter sommel

- Måtte bli ferdig med det

Kvinnen forteller at sjåføren var forsiktig i starten, at han prøvde å komme med tilnærmelser, men at han ble avvist.

- Så ble han pågende, og jeg gjorde motstand. Jeg ble trengt mot døra bak sjøføren, men det var til ingen nytte. Det gjorde bare vondt verre. Etter å ha gjort motstand en stund, tenkte jeg at jeg måtte bare bli ferdig med det.

Det skulle jo derimot ta flere år før hun fikk lagt saken bak seg. Etter å ha blitt voldtatt kom hun seg ut fra bilen, med klærne, veska, telefonen og de andre tingene hun hadde fått med seg. Hun fikk varslet venninnen, som igjen varslet politiet. Det ble en lang natt med undersøkelser på voldtektsmottaket, før det ble avhør til politiet. Det skulle bli formiddag før hun kom seg ut fra politistasjonen.

Politiet jaktet en ukjent gjerningsmann.

- Jeg ble forespeilet av bistandsadvokaten at det kunne bli vanskelig å finne gjerningsmannen. Det fantes ingen overvåkningsopptak, og karakteristikken jeg kom med var ikke spesielt identifiserende, sier hun.

LES MER (PLUSS): Hver tredje sexforbryter fikk lavere straff grunnet sommel

Politiet får sterk kritikk

Politiet tok imidlertid DNA-prøve av gjerningsmannen to måneder før hun ble voldtatt. Da det februar påfølgende år ble åpnet for koble DNA-profiler mot prøver tatt i andre straffesaker fikk Rettsmedisinsk institutt treff. Dermed ble gjerningsmannen koblet til saken 20. februar 2009 - tre og en halv måned etter voldtekten skjedde.

Ventet: Politiet fikk sterk kritikk for ventetiden kvinnen og gjerningsmannen ble utsatt for. Foto: Jens Petter Søraa

Først sju måneder senere ble gjerningsmannen avhørt, som var det eneste avhøret som ble tatt av ham i saken. Fra DNA-treffet til avhøret ble det ikke foretatt noen etterforskning. Etter avhøret lå saken ubehandlet hos politiet før saken ble sendt til statsadvokaten 10. mai 2010. Statsadvokaten brukte halvannen uke på saken, før det ble tatt ut tiltale.

- I saksmappen jeg har i forbindelse med saken ser jeg at jeg sendte purringer til politiet flere ganger, sier Mette Skoklefald, som var bistandsadvokaten til kvinnen.

«I vår sak må det rettes sterk kritikk mot politiet for etterforskningen,» heter det i dommen fra Frostating lagmannsrett.

Iretteføringen av saken skulle også ta tid. Fire og en halv måned etter tiltalen ble tatt ut, avsa Sør-Trøndelag tingrett dom i saken. Fem og en halv måned senere kom lagmannsretten med sin avgjørelse i saken.

LES MER: - Jeg er ikke sjokkert over funnene til Adresseavisen

- Tung periode

- Det var ikke før den første dommen det gikk opp for meg hvor stor lettelse det var. Å gå gjennom saken på nytt var forferdelig tungt. Jeg måtte gjenoppleve det som skjedde, og jeg måtte møte gjerningsmannen for første gang etter det skjedde. Jeg måtte høre hans historier, som var helt vanvittig.

Men etter å ha gjort dette fikk hun lagt saken bak seg.

- Jeg skjønte ikke før etterpå hvor stor lettelse det ville være at han fikk straff og at jeg fikk tilkjent erstatning.

Perioden fra dom falt i tingretten til ankesaken ble derimot ikke den samme belastningen for henne.

- At det ikke ble samme belastningen skyldes andre ting som skjedde i livet mitt. Ankesaken ble hundre ganger lettere, sier hun.

Bistandsadvokatene forteller at mange klienter synes liggetiden er en voldsom påkjenning. Det er vanskelig for offer å komme seg videre før det foreligger dom i saken

Fikk halve straffen betinget

Selv reagerte hun ikke på den lange etterforskningstiden, men hun kommer på at Skoklefald ga uttrykk for at politiet brukte unødvendig lang tid på saken.

- At det var lang etterforskningstid er noe som er lettere å ta stilling til nå. Den gang visste jeg ikke hva jeg skulle forvente. At det tar lang tid frem til rettssak er forferdelig med tanke på at det er et offer i del hele. Tiden frem til rettssaken var ganske tung.

På grunn av den lange etterforskningstiden fikk voldtektsmannen betydelig reduksjon i straffen.

Kvinnen synes det er forferdelig at det tar unødig lang tid til rettssak for de som er ofre i overgrepssaker. Foto: Jens Petter Søraa

«Straffen for voldtekten kan da settes passende til fengsel i 2 år og 6 måneder. Av denne gjøres halvparten betinget med en prøvetid på 2 år (...), på grunn av politiets klanderverdige sendrektighet,» heter det i dommen fra lagmannsretten.

- Da jeg fikk høre dette, var jeg ikke i stand til å ta det til meg. Jeg var bare glad for at han skulle i fengsel, sier kvinnen.

Heller ikke i ettertid har hun irritert seg over at politiets etterforskningstid førte til at gjerningsmannen slapp å sone halvparten av fengselsstraffen. Hun uttrykker også at hun er glad for at politiet faktisk fant voldtektsmannen.

- På generell basis er det ikke bra for noen av partene å vente på dom, men det er ikke sånn at jeg sympatiserer med gjerningsmannen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om det. Det får de som er i faget vurdere, sier hun.

- Skal ikke skje

Politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt fastslår at så treg fremdrift er uakseptabelt.

- Sånt skal ikke skje. Jeg har en klar forventning om at vi skal gjøre det bedre i dag. Denne saken er sju år gammel, og vi har gjort store tiltak siden den gang. Folk skal føle at saken blir tatt mer på alvor og at gjennomføringsevnen skal være raskere enn i dette tilfellet, sier han.

Moe understreker likevel at det alltid vil kunne oppstå liggetid, og spesielt nå som politiet etterforsker to store saker som krever enorme ressurser.

- Jeg har full forståelse for at det er krevende å vente på resultat. Det er vårt ansvar å ha nødvendig fremdrift i saken. Vi prøver å gi et realistisk bilde av hvor lang tid det kan ta med en grundig etterforskning, forklarer Moe.

- Føler seg uriktig dømt

For gjerningsmannen var det ikke den unødvendig lange etterforskningstiden han reagerte på, ifølge Morten Aalberg, som forsvarte mannen i både tingretten og lagmannsretten.

- Ettersom han følte seg uriktig dømt, var ikke liggetiden selve problemstillingen for ham, sier forsvareren.

Dessuten påpeker Aalberg at mye av liggetiden var før hans tidligere klient ble pågrepet.

- Han kjente ikke til mye av den tiden politiet satt og trykte på saken, sier forsvarsadvokaten.