- Dette taler for at flere pasienter med diabetes type 2 bør få tilbud om fedmeoperasjon, sier professor Bård Kulseng ved NTNU.

Undersøkelsen fra Sahlgrenska akademin, Göteborgs universitet, er gode nyheter, mener Kulseng. Han er leder for Senter for Fedmeforskning og Innovasjon ved St. Olavs Hospital. At fedmeoperasjoner reduserer risikoen for hjertesykdom var kjent, men for første gang påvises det at risikoen for hjertesykdom og død reduseres kraftig for pasienter med diabetes type 2. Tre og et halvt år (gjennomsnittlig) etter operasjonen, var dødeligheten 58 prosent lavere enn for pasientene som ikke ble operert. Fem år etter operasjonen var 1,8 prosent av de opererte døde, mens tallet for de ikke-opererte var 5,8 prosent, over tre ganger høyere.

Færre døde, mindre diabetes

- Den kraftige reduksjon av dødelighet blant diabetessyke som gjennomgår fedmeoperasjon bør føre til en enda klarere prioritering av denne gruppen. Mange av dem som er aktuelle for et slikt inngrep har diabetes.  Jeg vil tro at funnene i den svenske undersøkelsen får flere av dem til å  vurdere operasjon. I tillegg til å redusere dødeligheten, viser studien at mange av de opererte blir kvitt diabetessykdommen, sier Kulseng.

Den svenske studien omfatter 12000 personer. I Midt-Norge ble det gjennomført 251 fedmeoperasjoner i 2014. Tallet har gått litt ned, fordi det er kommet alternative behandlingstilbud både på Røros og i Malvik. De første fedmeoperasjonene i landsdelen startet i 2004 etter at nye behandlingsmetoder var utviklet.

Her kan du lese Sahlgrenskas fremstilling og her er den vitenskapelige artikkelen

- Siden den gangen er vi blitt flinkere til å finne frem til pasientene som vil ha størst nytte av et inngrep. For eksempel må pasienter med spiseforstyrrelser få psykiatrisk hjelp før de kan være aktuelle for operasjon. De som kvalifiserer for operasjon må enten ha BMI over 40, eller 35 hvis de har komplikasjoner som diabetes. For en person med høy BMI, men som er sprek og ikke har komplikasjoner, er det bedre tid til å prøve ut alternative behandlingsformer, sier Kulseng.

Ingen kvikk-fiks

Fedmeeksplosjon de siste 30 årene har rammet store deler av verden

- Dette medfører økning i en rekke andre sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kols, astma, fettlever, nyresvikt, rygg- og muskellidelser, betennelser, psoriasis og gallestein. Et anslag viser at dette koster sykehusene i Midt-Norge over 350 millioner mer enn om folks vekt hadde vært som i 1985, sier Kulseng.

Han advarer mot å oppfatte fedmeoperasjon som en lettvint løsning.

- Operasjonen har en høy suksessrate. De aller fleste klarer å holde vekten på et klart lavere nivå etterpå. Men det krever altså at man spiser og lever annerledes resten av livet.

- Et samfunnsproblem

Professoren mener at fedme fortsatt er sterkt forbundet med skam og individuell skyld, også innen helsevesenet.

- Vi må begynne å betrakte dette som et stort samfunnsproblem og ikke lesse all skyld på individet. Vi er ulikt skrudd sammen hormonelt. Noen er sårbare for å legge på seg, og for mange er det svært vanskelig å redusere vekten igjen fordi kroppen med alle midler motsetter seg det. Dette rammer så mange, ikke minst barn, at vi må se bredt på hva som bidrar til problemet. Matvareindustrien og salgsleddet har selvfølgelig et ansvar, men jeg tror forbrukermakt er mest effektivt. Vi må få bedre informasjon om hva vi putter i munnen, og hvordan det virker. Da kan vi tvinge frem sunnere varer.