I 2017 kan forhåpentligvis første spadetak tas på den rundt 400 mål store eiendommen, som ferdig utbygd skal huse 6000 innbyggere.

- Helsesektoren har lenge vært engasjert i planlegging og bygging av fremtidens eldreboliger og utvikling av smarte løsninger for helse- og velferdstjenester, men det har vært snakket lite om hvordan byutvikling kan gi oss bedre helse.

Det sier Geir Arild Espnes, som er professor ved institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap og leder for Senter for helsefremmende forskning ved NTNU og HiST. På bloggen sin har han brukt den nye bydelen Øvre Rotvoll som et eksempel.

- Vi er veldig opptatt av helsefremmende tiltak som et vitenskapelig studium i undervisningen og forskningen. Og vi har masterstudenter som vil bruke Øvre Rotvoll i sine oppgaver, sier Espnes.

NTNU har ennå ikke innledet noe formalisert samarbeid med utbyggingsselskapet Rotvoll Eiendom. Men daglig leder Aase Sætran sier hun ønsker et tettere samarbeid i tiden fremover.

Grønn og bærekraftig

- Målet er å utvikle en grønn, helsefremmende og bærekraftig bydel, understreker Sætran. I den forbindelse var Rotvoll Eiendom på leting etter noen som delte deres tanker og ideer, og de fant frem til professor Espnes og institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap.

I februar ble det arrangert et seminar i Trondheim i regi av Trondheim Helseklynge, med internasjonal deltagelse, der temaet var hvordan man kunne utvikle Trondheim til å bli en smart og sunn by. Aase Sætran snakket om Øvre Rotvoll.

Ifølge Sætran er ikke næringslivet i Trondheim alltid like flink til å samarbeide med NTNU. Rotvoll Eiendom ønsker å dra nytte av at Trondheim betegnes som teknologihovedstaden.

- Gjennom enkle mekanismer kan legge til rette for at folk i bydelen kan bruke kroppen mest mulig når de skal forflytte seg. Gang- og sykkelveier, trapper som alternativ til heis og et godt tilrettelagt kollektivtilbud, kan avlaste bruken av privatbil. Bydelen ligger bare fire km fra sentrum, fremholder Sætran.

Fysisk og psykisk helse

Geir Arild Espnes er opptatt av at det skal være mulig å bygge en bydel som fremmer både den fysiske og psykiske helsen. – Vi ønsker at Øvre Rotvoll skal bli en ny type bydel, der tverrvitenskapelig forskning og utviklingsarbeid kan skape en bydel best mulig tilpasset menneskelige helsebehov. Vi synes det er spennende at vi kan jobbe sammen, forske på og utvikle helsefremmende og bærekraftige bomiljø, sier Espnes.

Han legger til at god byplanlegging er en viktig nøkkel hvis man skal lykkes med folkehelsearbeidet. En bydel bør ha gode sosiale arenaer som innbyr til et godt naboskap, og som også innbyr til fysisk aktivitet ved at det f.eks. tilrettelegges for gang- og sykkelstier.

I disse dager leverer Øvre Rotvoll et utkast til områdeplan for Øvre Rotvoll til Trondheim kommune. Aase Sætran opplyser at man allerede har startet detaljplanleggingen på noen områder.

Professor Espnes fremholder at forskning har vist at et av de viktigste kjennetegnene på utvikling og vedlikehold av god helse, er at innbyggerne kjenner samhold og opplever god sammenheng i sine liv.

Rammer for god helse

- Dette må selvsagt hver enkelt jobbe for å få til, men det er også mye samfunnets beslutningstakere og utbyggere kan gjøre for at dette skal skje. Det heter ofte at «den enkeltes helse er den enkeltes ansvar, men alles helse er alles ansvar». Vi har altså ansvar for vår egen helse, men rammebetingelsene betyr også mye.

Espnes tenker på to scenarioer: Det skal bygges et uteområde. Det skal bygges et hus med flere leiligheter. På det første punktet kreves kunnskap om hvordan omgivelser virker inn på vår opplevelse av å bo i et godt miljø. Det kreves kunnskap om hvordan området skal utformes for at mennesker møtes og blir kjent.

I den forbindelse stiller han spørsmål ved hvordan virker grønn natur med f.eks. hagearbeid? Hvordan skal mennesker bevege seg gjennom bydelen? Hvordan transporteres varer og hvordan utføres tjenester? Hvordan skal bydelen bygges for å være mest mulig energiøkonomisk og ha minst mulig klimautslipp?

- Den direkte kunnskapen om helse er bare noe av det vi trenger. Vi trenger også kunnskap om grunnforhold og hvordan praktiske løsninger kan tas i bruk, understreker Espnes.

Kunnskap om nye materialer

I det andre scenarioet må man vite mer enn hvordan man bygger et hus. Man trenger kunnskap om nye materialer, om deres formbarhet, styrke, holdbarhet og eventuelle «utslipp». Det trengs kunnskap om hva mennesker kjenner som gode materialer og gode utforminger, og om hva som er gode opplevelser og øker folks trivsel.

- Vi må også ha informasjon om hvordan en trappeoppgang utformes for at den «vennskapelig»skal overtale folk til å ta trappen fremfor heisen (som også skal være der). Vi må også vite noe om infrastruktur som energitilførsel og om hvordan vi skal skape godt naboskap. Altv dette kan NTNU være med på å skape, sier Espnes.

Samfunnsvitere viktige aktører

Han mener samfunnsvitere er viktige aktører. Andre faggrupper forteller om hvordan infrastruktur og teknologi skal installeres og bør anvendes. Men det er samfunnsviterne som sitter med svaret på hvordan dette påvirker omgangen mellom mennesker, deres anvendelse av mulighetene som gis, hvilke besparelser eller økonomiske konsekvenser det har og hvordan det påvirker vår adferd.

- Samfunnsviterne er derfor krumtappen når vi skal utvikle samfunn som folk trives i. Vi vet hvordan kunnskap på andre områder kan føre til økt aktivitet, gode naboforhold og økt trivsel. Samfunnsviteren er derfor en viktig helseforsker, sier Geir Arild Espnes.

Grønn bydel: Den nye bydelen Øvre Rotvoll planlegges som en grønn bydel der folk skal kunne bevege seg til fots og på sykkel på en trygg og sikker måte. Foto: ROTVOLL EIENDOM
Gammel allé: Schmettows allé skal forlenges til Stokkbekkdalen. Den blir en sammenhengende turvei fra Rotvollfjæra til Estenstadmarka, og blir i tillegg en avstikker fra Ladestien. Foto: ROTVOLL EIENDOM
Professor Geir Arild Espnes ved institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Foto: Privat