Men Helse Møre og Romsdal er ennå ikke i nærheten av å ha råd til å ta opp lånene som også må til for at det skal bli et nytt sykehus i Molde.

Mest fra St. Olavs

Det omstridte nysykehuset i Møre og Romsdal er et spleiselag som alle foretakene i hele Helse Midt bidrar til.

Største bidragsyter er universitetssykehuset i Trondheim. Men alle foretakene i hele Helse Midt har de siste årene spart opp betydelige investeringsmidler. St. Olavs har alene bidratt med om lag 700 millioner kroner, Helse Nord-Trøndelag ca. 400 millioner og Helse Møre og Romsdal 500 millioner kroner, opplyser økonomidirektør ved St. Olavs Hospital, Jan Morten Søraker.

I langtidsbudsjettet er det lagt opp til at St. Olavs Hospital neste år blir trukket 160 millioner kroner, Helse Nord-Trøndelag 69 millioner og Helse Møre og Romsdal 122 millioner. Dette er avsetninger Helse Midt gjør til bygging av nytt sykehus i Molde og investeringer i IKT, og vil gi Helse Midt ytterligere 350 millioner kroner på bok neste år – og de vil da nærme seg to milliarder.

Disse pengene som skal gi den nødvendige egenkapitalen for å bygge et nytt sykehus i Møre og Romsdal.

Alle foretakene i Helse Midt deltar i spleiselaget for å få tilstrekkelig egenkapital, men så skal foretaket som skal bygge selv dekke lånekostnadene som kommer.

Møre og Romsdal sliter alene

Derfor har det vært et sterkt krav at foretaket ikke får bygge før de går i balanse. Det er fortsatt harde fronter i Møre og Romsdal og sterk strid om hvor det nye sykehuset skal bygge, selv lenge etter beslutningen om Molde ble gjort. Mindre oppmerksomhet har det vært om at foretaket faktisk ikke har økonomi til å betjene lån. Per september i år ligger de 60 millioner dårligere an enn resultatkravet.

På grunn av den vanskelige økonomien i foretaket har Møre og Romsdal over flere år fått en ekstrabevilgning på 55 millioner mer enn det inntektsmodellen tilsier at de skulle ha. Planen nå er at ekstratilskuddet på 55 mill per år som Helse Møre og Romsdal, trappes ned og nulles ut i 2017 og 2018.

Utenom Helse Møre og Romsdal, går Helse Midt, ifølge statusrapporten veldig godt om dagen. På styremøtet torsdag uttrykte styreleder Ola Strand sterk tilfredshet over situasjonen, både økonomisk og faglig.

Overfor Adresseavisen uttrykker Strand stor grad av sikkerhet på at Møre og Romsdal vil være klare til å bygge sykehus i 2018.

- Det er ny ledelse og det jobbes svært godt. Dette vil gå bra, tenk hvordan det var ved St. Olavs bare for få år siden, påpeker Strand.

- Svekker egen evne

Styreleder i Helse Nord-Trøndelag, Alf Daniel Moen, sier at de er innforstått med at også nordtrønderne nå sparer til nytt Molde sykehus.

- Men det bekymrer selvsagt at Møre og Romsdal fortsatt ligger så langt unna å gå i pluss. Det vil igjen gå ut over oss når de ikke klarer å holde planen. De skal jo klare å betjene egne lån, og der er de ikke nå.

Moen sier at det som bekymrer han er at Nord-Trøndelag ikke i tilstrekkelig grad får midler til å vedlikeholde sine egne sykehus.

- Vi svekker vår egen evne og det blir tyngre og tyngre å klare dette. Frykten er jo at vi blir sittende med helt nedslitte lokaler, mens andre deler av foretaket får nye sykehus. Men dette er vi i løpende dialog med Helse Midt om.

- Sliter på de ansatte

Sykehusdirektør Nils Kvernmo stiller seg også bak det solidariske prinsippet om at hele regionen er med på spleiselag for nytt sykehus. Men at dette kommer i tillegg til allerede tøffe krav for universitetssykehuset.

- Det som bekymrer meg nå er at når vi har brukt penger til pensjon så har vi mindre penger enn vi hadde i fjor å bruke på pasientbehandling. Vi har sterke omstillingskrav, og det har det vært over en lang periode. Dette sliter på de ansatte, sier Kvernmo.

Spesielt gir utgiftene til stadig større medikamentkostnader bekymring – ifølge Kvernmo er eksempelvis kostnader til kreftmedisin økt med 60 prosent siden 2008. Det er kostnader vi må finne dekning for i eksisterende budsjett. Avsetninger til investeringer, blant annet i Møre og Romsdal, kommer i tillegg til alt annet – og gjør situasjonen enda mer krevende.

- Jeg sier ikke at vi skal ha mer penger. Men vi må ha et ambisjonsnivå som er tilpasset pengebruken. Det opplever jeg ikke at det er i dag, sier han.