Kreosot ble tidligere brukt til å impregnere jernbanesviller, telefonstolper og lysstolper, og har i flere år vært forbudt da kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer som er sterkt irriterende for huden.
Undersøkelser har, ifølge Miljødirektoratet, vist at personer som er blitt utsatt for kreosot gjennom jobben oftere fikk hudkreft enn andre. Men i stolper som står i sjøen for å holde oppe kaikonstruksjoner, er kreosot lovlig å bruke.
Jente fikk sår i ansiktet etter å ha badet ved Grilstad Marina
En av dem som fikk hudirritasjoner etter å ha badet i kanalen ved Grilstad Marina på godværsdagene i august, var en jente på 12 år. Faren fortalte at datteren flere ganger hadde vært i sjøen og kommet hjem med sår på huden.
Som solbrent hud
- Sårene var først røde, og kunne se ut som solbrenthet, men så fikk sårene skorpe. Jenta fortalte faren at det sved, sa faren til Adresseavisen i begynnelsen av september.
Flere foreldre henvendte seg til smittevernoverlegen i Trondheim kommune og fortalte om hudplager etter bading på Grilstad. Det ble tatt prøver av vannet da man hadde mistanke til mulige tarmbakterier i vannet, men uten å finne noe galt.
Folk tisser i buskene og setter engangsgriller på benkene
Senere fattet man mistanke til at hudirritasjonen kunne stamme fra de kreosotinnsatte kaipålene.
- Vi kan vel med stor grad av sikkerhet slå fast at problemene skyldes stoffet kreosot fra trepålene. Vi er i dialog med utbyggeren Grilstad Marina med tanke på neste års badesesong, sier Evelyne Gildemyn, naturforvalter i miljøenheten i Trondheim kommune.
Badesesongen er over
Hun sier det ikke er aktuelt å sette i verk eventuelle strakstiltak i og med at den offisielle badesesongen er over. Stedet der folk badet, er ifølge miljøenheten ikke en badebrygge. Men det er ikke ulovlig å bade der.
Overlege Beate Smetbak i miljøenheten sier følgende: – Stedet er ikke tilrettelagt for bading med tanke på ferdsel med småbåter i kanalen. Uavhengig av påler med kreosot anbefales ikke bading.
300 må flytte båten sin
- Jeg må innrømme at vi ble både litt overrasket og bekymret da vi fikk en henvendelse fra miljøenheten om denne saken. På spørsmål om det var brukt kreosot i kaipålene, kunne vi bekrefte det, sier Liv Malvik, daglig leder i Grilstad Marina AS.
Malvik legger til at kaianlegget sto ferdig for ett års tid siden, og hun understreker at kaianlegget med impregnerte trepåler er bygget etter forskriftene.
Gradvis avrenning av kreosot
- Vannkvaliteten er helt i orden, det viser vannprøver. Det vil skje en gradvis avrenning av kreosot fra pålene. Vi har hatt flere møter med kommunen, der vi har diskutert flere tiltak. Men det vil neppe bli innført badeforbud, sier Malvik.
Det er Grilstad Marina som har bygget kaianlegget, som Trondheim kommune nå har overtatt eierskapet til. Det skal bygges en ny badestrand på området, men vil neppe stå ferdig før tidligst om fem år.
110 millioner i overskudd for Koteng
- Kaianlegget er ikke bygget eller planlagt som badested. Imidlertid tar vi dette svært alvorlig, understreker Liv Malvik.
Kreosot også på Brattøra
Også i det nye havnebassenget på Brattøra er det brukt kreosotimpregnerte påler. Samtidig pågår et omfattende opprydningsarbeid for å fjerne forurensning i havneområdene i indre deler av Trondheim. Det skal fjernes tungmetaller og organiske miljøgifter fra tidligere industri og kloakkutslipp i sjøen. Sjøbunnen er forurenset av bl.a. tjærestoffer. Arbeidene koster 250 millioner kroner og omfatter Kanalen, Ilsvika, Brattøra og Nyhavna.
Trondheim Havn valgte impregnerte trepåler i stedet for stålbjelker, i og med at tre er lettere å slå ned i havbunnen og kan kuttes av på lengden etter pålene det er festet. De avkappede restene behandles som spesialavfall.