Bjørgo karakteriserer Frankrike som et frontland for terrorister.
- Frankrike med sin kolonifortid har store marginaliserte grupper. Det er grobunn for denne type ekstremisme og landet har mange fremmedkrigere. Frankrike har også involvert seg militært mot IS og har markert seg som en hovedmotstander.
Følg utviklingen etter terrorangrepet i vårt livestudio
- Hvordan kan en så stor aksjon gå under radaren til politi og etterretning?
- Det skjedde i januar i angrepet mot Charlie Hebdo og den jødiske butikken, og det skjedde nå. Flere av dem som opererte i januar var kjent av etterretningen, men politiet hadde ikke kapasitet til å følge alle. Etterretningen må slippe mange som de egentlig ønsker å kontrollere. Det er et dilemma.
- De slo av lyset i restauranten
- Hva karakteriserer disse terrorangrepene?
- Det er en bestemt type ideologi som søker massedrap som middel. Akkurat det har de til felles med høyreradikal terror. Men mens høyreradikal terror retter seg mot utvalgte grupper, rammer denne terroren helt vilkårlig. Og mens aksjonene tidligere var mer én bombe eller to, og så var det hele over, er trenden nå at terroristene angriper samordnet med ulike virkemidler: Bomber, selvmordssprengninger og skyting. Det er en økende tendens til at terroristene slåss helt til de blir drept. Når de klarer å dra aksjonen ut i tid, kanskje over dager, får de enda tydeligere demonstrert myndighetenes manglende evne til å beskytte befolkningen. Disse aksjonene skjer jo i tillegg midt i hjertet av landet. Det skaper enda mer frykt og usikkerhet i befolkningen.
Slik var terrornatten i Paris
- Hvem blir terrorister?
- Noen drives av politikk og en form for idealisme. Andre følger venner inn i et miljø, et fellesskap, og blir radikalisert der. En del er eventyrere og spenningssøkere, mens andre med tung sosial bakgrunn kan være dypt traumatiserte, marginaliserte og fulle av sinne. I hovedsak har det siden 11. september-angrepet vært folk som har bodd i Vesten en tid. De har en grad av tilknytning til landet de utfører terroren mot, samtidig som de har tilknytning til en organisasjon, som Al-Qaida eller IS.
Dette er terroraksjonene i Europa de siste 15 årene
- Hvordan vil Frankrike reagere?
- At Frankrike vil svare militært er sannsynligvis det IS ønsker. Samtidig løper organisasjonen en risiko, for i motsetning til de fleste andre terrorgrupper, har IS satset på territoriell makt. Det gjør dem sårbare fordi de kan bekjempes med konvensjonelle midler. Innad i Frankrike vil det nå bli økt press på etterretning. En utilsiktet virkning av det kan bli økt polarisering og radikalisering. Det er mange dilemmaer i dette, sier Bjørgo.
Professor Tore Bjørgo er en nestor innen terrorforskningen i Norge og underviser til daglig ved Politihøgskolen.