Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier til Adresseavisen at de irakiske sikkerhetsstyrkene som trenes av norske styrker er lærevillige og har vist fremskritt innen grunnferdighetene de trenes i.

At Norges bidrag har en reell hensikt har forskerne Kjetil Selvik, Cecilie Hellestveit og Sverre Lodgaard derimot liten tro på.

De er forskere innen sikkerhetspolitikk og Midtøsten, og var alle foredragsholdere på et seminar om politisk radikalisering og militær konflikt i et utvidet Midtøsten på Luftkrigsskolen i høst.

1347 søknader om asyl fra Irak

Limet i hæren borte

- Når nasjonalfølelsen er svak og samfunnet splittet, er limet i nasjonalhæren borte, sier Kjetil Selvik, seniorforsker ved Christian Michelsens institutt (CMI).

Han mener det er lite fristende for sunnimuslimer å gå inn i en hær som samarbeider tett med sjiamilitser. Det gjør Norges oppdrag i Irak meget krevende, sier Selvik.

For der sentralmakten svekkes kommer grupper inn og rivaliserer. I dag er det en konflikt mellom stat og milits i Irak.

- Veltingen av Saddam Husayns regime har ført til at latente konflikter i regionen har blusset opp. Det ble en kamp om å kontrollere sentralmakten, som igjen førte til en borgerkrigslignende dynamikk i Irak, forklarer Selvik.

At sunnimuslimene føler seg fremmedgjort i Irak gjør det lettere for Den islamske stat (IS).

- IS er sunni, og hevder den beskytter sunnibefolkningen, sier Selvik, som viser til at brytningene i den irakiske hæren ble tydelig da IS stormet inn i storbyen Mosul i juni 2014. Da falt hæren sammen som et korthus.

- Urealistisk målsetting

- Forsøket på å styrke den nasjonale irakiske hæren er under nåværende forhold en fullstendig urealistiske målsetting, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI).

Hun viser til at den irakiske hæren og sjiamilitsene er to ulike formelle størrelser.

Frankrike sender hangarskip til Midtøsten

- Oversikten over hvem som egentlig har kommando over hvem er i praksis svært uklar.

Hellestveit mener at å benytte en sjiamuslimsk basert hær for å gjenerobre sunniområder fra IS ikke er måten å vinne sunni-befolkningen over på.

- Man kan hjelpe Bagdad med å holde kontrollen over sjiaområder, samt å gjenerobre såkalte blandede områder, men gjenerobring av blandede områder driver ofte sunnibefolkningen på flukt, forklarer hun.

Det eneste muligheten for dannelsen av en ny irakisk hær er ifølge Hellestveit en politisk endring i Irak.

Ikke tillitvekkende

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt er også skeptisk til at norske styrker trener den irakiske hæren.

Norske styrker må oppgi ID til Iraks myndigheter

- Nordmennene som havnet i Bagdad kan vanskelig vite hva de blir involvert i. Konteksten er så uklar at det er uvisst hva de fremmer.

Forskeren mener det er all grunn til å være tilbakeholden overfor den irakiske hærledelsen.

- Det er ikke tillitvekkende at de kjenner identiteten til norske spesialsoldatene.

Lodgaard mener at det norske oppdraget i Erbil nord i landet er klarere.

- Nordmennene i Erbil står under tysk ledelse og har en klar oppgave. De skal trene de kurdiske peshmergastyrkene som skal beskytte kurdisk territorium mot IS.

Hær på felgen

Lodgaard mener at den irakiske hæren har vært en gedigen skuffelse.

- USA er nå til stede med 4000 mann i Irak og prøver å få orden på den. Men statsminister Haider al-Abadi er svak. Amerikanerne har støttet opprettelsen av en nasjonalgarde med utgangspunkt i stammene i landet, som i regelen er både sunni og sjia. Dette forslaget ble imidlertid ikke vedtatt. Å nedkjempe IS burde vært en overkommelig oppgave for hæren.

Krevende

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) skriver i en e-post til Adresseavisen at den norske treningen bidrar til å styrke Iraks evne til å stanse ISs fremferd og groteske opptreden mot sivilbefolkningen. Men det er også utfordringer. Situasjonen i Irak er meget krevende.

- Forskerne kommer med relevante problemstillinger og bekymringer. Dette var forhold som ble tatt hensyn til før beslutningen om det norske styrkebidraget ble tatt, så vi er klar over utfordringene, sier Søreide.

Hun understreker at situasjonen er svært alvorlig. IS bruker terror og undertrykkelse for å skaffe kontroll og underlegge seg den sivile befolkningen.

- FNs sikkerhetsråd har bedt om støtte, og Norge har gått inn i en koalisjon med over 60 land. IS må bekjempes med en bred og helhetlig tilnærming. Militære tiltak er bare ett av dem, sier Søreide.

Politisk løsning

Forsvarsministeren mener at løsningen i Irak må være politisk, og innebære reformer.

- Å la Irak stå alene i kampen mot IS, er ikke et alternativ. Utenriksministeren og jeg tok disse problemstillingene opp med irakiske sentralmyndigheter da vi besøkte dem i august, og vi vil på lik linje med våre allierte fortsette å diskutere disse aspektene.

Brende og Søreide besøker Bagdad

Mandatet for de norske styrkene går ut i mars, og Forsvarsdepartementet er i gang med arbeidet med å vurdere hva som skjer etter dette.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) er enig i at situasjonen er krevende.
Kjetil Selvik mener Norges oppdrag i Irak meget krevende.
Urealistisk: - Forsøket på å styrke den nasjonale irakiske hæren er under nåværende forhold en fullstendig urealistiske målsetting, sier forsker Cecilie Hellestveit.
Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt er også skeptisk til at norske styrker trener den irakiske hæren.