Det er kveld på asylmottaket i Hemne. Utenfor er det mørkt og vinden blåser. Inne står omkring ti personer og lager mat på byggets eneste kjøkken.

Hamid Reza Hajtamiri (33) og Ahmad Reza Samani (24) sitter i hver sin seng på det 12 kvadratmeter store rommet som de deler. Selv om det føles som om livet deres står på vent, har de fått med seg alt om fredagens terroraksjon i Paris.

- Jeg bodde i Trondheim da han fra Sudan drepte tre personer på en buss i Årdal. Etter det var det ingen som ville sette seg ved siden av meg på bussen. Selv om det var det eneste ledige setet, var det mange som sto i stedet, forteller Hajtamiri.

Forstår fremmedfrykten

I fem år har han bodd ved forskjellige asylmottak i Norge, etter at han flyktet fra Iran. De siste 18 månedene har han tilbrakt i Hemne. Nå frykter han at også terroren i Paris skal føre til en ny bølge av fremmedfrykt blant nordmenn.

- Jeg forstår folk i Norge godt. Jeg hadde reagert på samme måte selv. Men det er likevel fryktelig tungt. Vi ser at folk ser annerledes på oss. Det er trist hvordan det som skjedde i Paris gjør det vanskeligere for oss å bli akseptert her i Norge. Mye endret seg etter det som skjedde i Årdal, men dette tror jeg vil bli enda verre, forteller 33-åringen.

Til tross for at han har bodd de siste fem årene på asylmottak i Norge, mener han likevel at terroraksjonen i Frankrike bør medføre politiske endringer for flere av landene i Europa. Særlig tiden og ressursene som brukes på kartleggingen av asylsøkere, mener han bør forsterkes.

- Man må bruke flere folk til den jobben, og forsikre seg om at man vet hvor vedkommende kommer fra. Kanskje må man bruke to-tre måneder. Men man kan ikke se på folk at de kommer fra IS eller andre organisasjoner som vil utføre terror. Derfor trengs det grundigere kontroller av folk, også psykisk, selv om det er svært ressurskrevende, mener 33-åringen.

Beordrer trusselvurdering

PST sa lørdag at det ikke var behov for å endre trusselbildet etter angrepene i Paris. Fagsjef Jan Fitje Hoffmann slo også fast at norske myndigheter «ikke har god kontroll» over asylankomstene som kommer inn over norske grenser.

Men mandag beordret justisminister Anders Anundsen (Frp) PST til å gjennomføre en ny trusselvurdering.

Det er nettopp faren for at IS-sympatisører kommer til Norge under dekke av å være asylsøkere justisministeren vil ha vurdert på nytt.

- Med den strømmen som er nå, er det vanskelig å gjennomføre de intervjuene og registreringene det er behov for. Derfor har jeg bedt PST om å komme med en egen trusselvurdering knyttet til akkurat den problemstillingen, sa Anundsen mandag morgen.

En av terroristene i Paris kan ha vært en syrer som ble registrert som flyktning i Hellas og Serbia i oktober. Det er imidlertid ikke brakt på det rene om passet som ble funnet ved ham, er forfalsket, eller om det faktisk tilhørte terroristen.

Kartleggingsproblemer

Mens Frankrike allerede lørdag formiddag stengte sine grenser og innførte unntakstilstand, har Norge valgt å beholde sitt nivå på grensene med såkalt «forsterket ID-kontroll».

Mottaksleder ved asylmottaket i Hemne, Herbjørn Jenssen, kjenner seg godt igjen i Anundsens beskrivelse av ressursproblemene.

- Politiet har forenklet kartleggingen sin av de nye asylsøkerne som kommer. Nå er man nærmest nede på «hva heter du og hvor kommer du fra». Vi ligger nå på etterskudd med kartleggingen på grunn av den store pågangen. Dette fordi vi ikke har kapasitet til å gjennomføre kartleggingen så raskt som vi ønsker, forteller Jenssen.

Lett å skjule opplysninger

Mottaket på Kyrksæterøra har i dag nærmere 300 asylsøkere. Noen har bodd der i ett år, andre i ti. Kun to-tre personer jobber på fulltid med kartleggingen av asylsøkerne som kommer.

- Har man en godt forberedt historie og forfalskede papirer, så vil det kunne ta flere måneder før man oppdager hvem personen faktisk er. Vi har også hatt tilfeller der folk har vist seg å ha en kriminell forhistorie fra hjemlandet, men vi har ikke blitt kjent med denne før en advokat har kontaktet oss om saken eller vedkommende har ønsket å snakke om det selv. Med den pågangen Norge opplever nå, så klarer man å skjule ting dersom man ønsker det. Rett og slett fordi kapasiteten er så sprengt, forklarer Jenssen.