I en interpellasjon til bystyret torsdag kveld ber Schrøder om at kommunen utarbeider en oversikt over de økonomiske konsekvensene for Trondheim etter at det nå skal stilles strengere krav til lærernes kompetanse.

- Stortinget har vedtatt å innføre nye kompetansekrav for lærerne. I grunnskolen må godkjente lærere ha minst 30 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk. Arbeiderpartiet er enige i at dette er gode krav, men det oppstår problemer når dette kravet får tilbakevirkende kraft. Det blir også vanskelig når kommunene får 10 år på seg for å sørge for at alle lærerne er innenfor de nye kravene, sier Schrøder.

Bare nye lærere

Schrøder, som er leder i oppvekstkomiteen i Trondheim kommune, er redd endringen i forskriften vil skape usikkerhet for lærere som i dag faller utenom kravene, og at kommunen påføres store utgifter til videreutdanning.

- Det er ikke selve kompetansekravet jeg er skeptisk til, jeg og Ap støtter innføringen av et slikt krav. Men at dette skal få tilbakevirkende kraft vil kunne spise opp alle pengene vi har på budsjettet for etter- og videreutdanning av lærere. Dette kan bety at vi må bruke alle midlene på etterutdanning i matematikk, norsk og engelsk. Dermed blir det mindre penger til å etterutdanne lærerne bedre til å lede undervisningen i klasserommet, skape relasjoner og se hver enkelt elev. Jeg er redd at midlene til videreutdanning av lærere også spises opp, sier Schrøder.

Han mener Stortinget burde ha innført kompetansekrav som bare gjelder nye lærere, eller å la kommunene får lenger enn 10 år på å sørge for at alle fast ansatte lærere oppfyller kompetansekravene.

Lederen i oppvekstkomiteen frykter også at de nye kompetansekravene kan gjøre arbeidsforholdene for lærere som faller utenfor kravene mer usikre.

- Det blir vanskeligere for rektorer å ansette lærere som ikke oppfyller kravene om studiepoeng. Vi ønsker at lærere skal kunne ta seg ulike jobber på ulike skoler i kommunen. Gode lærere, som er flinke til å lære bort, men som kanskje mangler 15 studiepoeng i matematikk, vil ikke bli etterspurt før de har fylt opp studiepoengene sine. Dette kan skape en situasjon der lærere som er flinke i klasserommet ikke lenger får faste jobber, sier Eirik Schrøder.

Kartlegge omfanget

I bystyremøtet torsdag foreslår Eirik Schrøder at rådmannen nå utarbeider en oversikt over hvor mange lærere i grunnskolen i Trondheim som i dag faller utenfor de nye kravene, hvor mye det vil koste å etterutdanne dem til å fylle kravene og hvor lang tid kommunen må bruke for å få dette til.

- Dersom vi får en slik oversikt får vi samtidig vite hvor mye penger vi er nødt til å bruke på dette. Jeg er redd det kan tappe budsjettene våre for penger vi også hadde tenkt til annen form for etter- og videreutdanning. Regjeringen har vært klare på at dette ikke er noe kommunene vil få finansiert fullt ut, dermed vil dette spise av kommunens budsjett og av lærernes egne bidrag, sier han.