Aldri før har det vært mulig å sammenligne sosiale og medisinske spørsmål, røyking og omsorgstjenester samtidig i mange europeiske land. Forskerne håper å finne svar på om det er mulig å organisere velferdssystemer og helsesystemer slik at det gir minst mulig forskjeller mellom folk.
Svar fra 50 000 mennesker
NTNU-forskere er i ferd med å kartlegge helsen til bortimot 50 000 mennesker gjennom data fra personlige intervjuer med folk i 22 europeiske land. Slik får forskerne anledning til å sammenligne sosiale og medisinske forhold på tvers av landegrensene.
Stjerneforsker vil kartlegge verdens helse
Hva gjør europeere syke?
For første gang deltar en norskledet forskningsgruppe i den store europeiske samfunnsundersøkelsen, European Social Survey (ESS). Folk har svart på 120 spørsmål om politiske, sosiale, arbeidsrelaterte og økonomiske forhold. Med i undersøkelsen er over 20 land fra hele Europa, også land i Øst-Europa som nylig er blitt med i EU.
NTNU-forskerne har fått lov til å stille 30 tilleggsspørsmål om helse. Professor Terje Andreas Eikemo ved institutt for sosiologi og statsvitenskap leder forskergruppen. Med seg har han en internasjonal gruppe med forskere med medisinsk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Nå sitter forskerne med en database med svar på spørsmål om alkohol- og røykevaner, generell helse og omsorgstjenester.
Sammenligner landene
- Vi er interessert i å sammenligne alle landene, sier Terje Andreas Eikemo. Han forteller at det er knallhard konkurranse om å få delta med spørsmål i denne undersøkelsen som på mange måter kan sammenlignes med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, men for hele Europa.
- Helsesystemene er bygd opp forskjellig og det blir interessant å se hva det betyr. Vi håper å finne ut hvorfor noen kan forvente å leve lenger og med bedre helse enn andre, sier han.
Forskningsgruppen har stilt generelle spørsmål om helse, om BMI, blodtrykk, hjerteproblem, allergier, hudproblemer, diabetes, kreft og depresjon. De har spurt om livsstil som røyking, alkoholvaner, fysisk aktivitet og om de spiser frukt og grønt.
De har også spurt om arbeidsmiljø, barndomsforhold, helsetjenester og om hvordan folk bor.
Alkohol
- Vi har aldri vært i stand til å måle alkoholforbruk på en måte som gjør det mulig å sammenligne ulike land, sier professor Eikemo. Dette har de nå klart ved å gjøre om de ulike alkoholenhetene til gram for øl, vin og brennevin. De vil også studere forskjellene mellom alkoholbruk på ukedager og i helgene i de ulike landene.
Røyking
- Røyking er sett på som en av de viktigste grunnene til dårlig helse i Norge. Det var en røykeepidemi som kom på femtitallet. De mest ressurssterke begynte først og sluttet først. Vi lurer på hvor langt dette nå har kommet for ulike befolkningsgrupper. Hvem, og hvor mange er det som røyker nå? spør professoren.
Høyt kolesterol og røyking er de to faktorene som gjør at man har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer
Ubetalte omsorgstjenester
- Vi vet ingenting om bruken og helsekonsekvensene av ubetalte omsorgstjenester. Vi lurer på grunnen til at folk tar på seg ubetalte omsorgstjenester for andre familiemedlemmer, naboer, venner og andre. Hvilken byrde er det, og varierer det for land med ulike helse- og velferdssystemer. Vi håper å få svar på hva det betyr for helsen til dem som gir slike tjenester. Vi har en hypotese om at ubetalte omsorgstjenester har en positiv effekt dersom det krever et begrenset antall timer. Det kan for eksempel gi positiv sosial kontakt. Men blir det for mye, og tidkrevende, vil det gå ut over andre deler av livet. Det kan føre til at de som gir disse ubetalte omsorgstjenestene selv får dårligere helse.
Får ikke vite hvor mange som står i sykehjemskø
Terje Andreas Eikesmo mener svarene på disse spørsmålene vil være interessante for dem som lager helsetjenestene. Han er også spent på hvor mye svarene på disse spørsmålene varierer fra land til land.
Dataene som forskergruppen skal analysere ligger åpent og tilgjengelig for alle på nettsidene til European Social Survey (ESS).
Hjemmetjenesten prioriteres i Rådmannens budsjettforslag for Trondheim kommune i 2016. For å få råd til dette blir det færre sykehjemsplasser.