- Opp med hendene alle som har lyst å gjøre noe for å redde klimaet! sier rådgiver Signy R. Overbye og en skog av hender flyr i været i klasserommet på Gimse skole.
I tre kvarter har hun og rådgiver Marte Aursand elevenes fulle oppmerksomhet i et foredrag viet naturens kretsløp og miljø- og klimavennlig adferd.
Som en viktig del av kommunens klimaplan besøker prosjektet samtlige skoler og barnehager i Melhus med foredrag og aktiviteter.
Nettmøte torsdag: Spør om klima
Kronikk: Hvor mye tåler havet?
Norge vil doble støtten til det grønne klimafondet
- Skape optimisme for framtiden
- Vi formidler kunnskap om dagens miljø- og klimaproblemer og hvorfor de oppstår. Det er viktig å begynne med barna. Vi kan skape optimisme for framtiden og skape rette miljøholdninger.
I foredraget peker vi på konkrete handlingsalternativer slik at hver enkelt kan gå fra ord til handling, forteller Overby og Aursand.
Tilbake i klasserommet har omtrent alle elevene hørt om den internasjonale klimakonferansen i Paris og enkelte er også engstelige for hva klimaendringer kan føre til.
Klimamarsj i Trondheim: - Nå må vi slåss for klimaet
Les her: Tre ting som kan gå galt på klimatoppmøtet i Paris
Leder: Klimahensyn må gjennomsyre alle våre handlinger
- Klimaendringene vår tids største trussel
- Klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur og livet på kloden. Endringene truer verdens produksjon av matvarer og forsterker tapet av biologisk mangfold. Spredning av miljøgifter påvirker helsen til mennesker og dyr, forteller Overby som oppfordrer elevene til å tenke globalt og handle lokalt.
Et viktig fokus i klimaforedraget er forbruk og avfall.
På en graf på storskjermen viser Overby at mengden søppel som husholdningene i Norge kaster har blitt nesten 20-doblet siden 1950. For 65 år siden produserte hver husholdning 25 kilo avfall i året. I 2013 var mengden 441 kilo. Over en fjerdedel av husholdningsavfallet er mat.
Hvordan kan vi hindre at avfall oppstår? spør Overbye og viser at kildesortering og gjenbruk er alternativer til "bruk-og-kast"-metoden.
- Vi kan stoppe en sokk og drikke vanlig vann fra springen i stedet for å kjøpe vann på butikken. Vi kan også bruke handlepose av tøy og ikke plastpose når vi går i butikker, sier de to klimarådgiverne og snakker om både kompostering av matavfall og kommunens bruktbutikk som enkelte av elevene kjenner gjennom lørdagsjobbing.
Pluss: Klimatoppmøtet på tre minutter
Kortkurs i kildesortering
Siste del av foredraget er konkrete råd om kildesortering. Aursand tømmer en hel pose med alt mulig avfall på gulvet foran elevene. Hun og Overbye holder opp ting for ting og ber elevene foreslå hvordan de skal kildesorteres.
I løpet av et kvarter er alt puttet dit de hører hjemme, som matavfall, glass – og metallemballasje, papp- og papir, restavfall eller farlig avfall.
Noe av det klimarådgiverne viser fram, som en fin turjakke med ødelagt glidelås, trenger ikke kastes i det hele tatt, men bli reparert og bli brukt om igjen.
Til slutt får hele trinnet en nyhet: Fra januar skal de ikke bare sortere papir fra klasserommet, slik de har gjort fram til nå, men også melkekartonger, plast og restavfall. Melkekartongene skal vaskes og deretter tørkes på et spesielt stativ som Overbye viser fram.
Lysstoffrør og avfall fra elektriske produkter skal vaktmesteren fortsatt ta seg av, men det øvrige skal kastes i nye returdunker.