Rektor Bjørn Ivar Midjo ved Charlottenlund ungdomsskole har vært i skoleverket siden 1997. Han har opplevd alvorlige episoder og han snakker ut fra erfaringer han og gode kolleger har gjort opp gjennom årene. Den gode nyheten er at han mener det er mindre vold nå enn tidligere. Mer om det senere.
- Alle som jobber i skolen vil noen ganger komme i slike situasjoner. Det viktige er hvordan man håndterer det, understreker Midjo.
- Jeg fikk en springskalle ut av det blå: Les om avvik i Trondheimsskolen her:
- Hva gjør du hvis du opplever at én elev har angrepet en annen elev, alvorlig?
- Først må vi få en oversikt over situasjonen. Hjemmet blir koblet på direkte, vi må finne ut hva og hvorfor det har skjedd. Forebyggendegruppa i politiet kan bli koblet inn. Barne- og familietjenesten kan bli koblet på. Vi vil være opptatt av den som har gjort det, og å ivareta de eller den som har blitt utsatt for noe. Også andre elever som kan ha vært til stede må tas vare på, hverdagen må normaliseres. Og alle må forstå, ikke minst utøveren, at vedkommende er velkommen tilbake og fortsatt er en viktig del av klassen og fellesskapet på skolen.
- Du er ikke akkurat hard mot de harde?
- Nei, det har jeg ingen tro på. Man skal markere det som er uakseptabelt. Det er den lette delen av jobben. Men skolen skal ikke straffe noen. Det som skjer etterpå er det viktige. De må tilbake så raskt som mulig, og hvis det trengs, sørge for ekstra ressurser i klassen i en overgangsperiode. En person skal ikke stenges ute. Det er ikke slik det fungerer i samfunnet vårt, heldigvis. Elevene rundt forstår også det. De har stor toleranse og forståelse for at noen som har gått over grensa likevel skal tilbake.
LES OGSÅ: Barna må få spikke og få skrubbsår
- Noen vil mene at du da lar en voldsutøver få slippe for lett?
- Vi snakker om ungdommer her. Dette mener jeg er en av styrkene til den norske skolen – fokuset på fellesskap og mangfold innenfor fellesskapet. Vi vet ikke hvilke yrker elevene skal ha om ti, tjue år, men vi vet at de skal fungere sammen. Også om 20 år skal de kommunisere, og forholde seg til hverandre selv om uartige hendelser skjer også da.
- Ekstra ressurser, har du stort handlingsrom til å sette inn ekstra folk?
- Vi utnytter det handlingsrommet vi har, eller ikke har. Vi må bruke den ressursen som er nødvendig, uansett om det er økonomisk ufornuftig i øyeblikket. Samtidig er det viktig at skolen ikke står alene i slike hendelser. Hjelpeinstansene rundt må bistå, og det mener jeg fungerer godt i Trondheim.
- Du sa at du mener det har blitt bedre enn før når det gjelder vold?
- Jeg mener det, det har i hvert fall ikke blitt verre, selv om det selvfølgelig går i bølger. Tidligere kunne det oppstå gjenger, da kunne det skje at flere var involvert i voldelige episoder. Slikt er så godt som ikke-eksisterende lenger.
Midjo husker fra sin egen tid som elev på -80-tallet at det ikke var uvanlig at noen slåss i langfri.
-Slåssing, eller lekeslåssing, i skolegården kan jeg nesten ikke huske å ha sett i alle mine år i skolen.
- Hvorfor tror du utviklingen har gått den veien?
- Jeg tror en viktig side av dette er at lærerne samarbeider mye mer i dag enn la oss si for tjue år siden. Det har mange positive effekter, men også for miljøet. Det blir flere til å se og vurdere enkeltelever. Å finne sin plass i fellesskapet har ikke blitt mindre viktig enn før, det krever mye å passe inn. At det er blitt større åpenhet om psykisk helse, kommer også inn, og både ungdom, foreldre og lærere er mer oppmerksomme på det. Jeg tror de fleste hendelsene aldri skjer, blant annet fordi voksne er der, forebygger og avverger det hele før det kommer dit. Heldigvis er det sjelden vi opplever stor utagering, både elever imellom og ellers.
Her sviktet sikkerheten i barnehagene
Midjo tror også det er en fordel med relativt store skoler. Charlottenlund ungdomsskole er en ganske ny skole med over 400 elever.
- Store skoler er bra fordi man automatisk får et større mangfold, det blir større rom for å være forskjellig, mene forskjellig, se annerledes ut. Det er større rom for å velge flere veier, det er viktig, også for å forebygge slike hendelser, mener han.
Rektor ved Strindheim skole, Lars Petter Eggesbø, sier at det stemmer også med hans inntrykk at de fleste hendelsene som rapporteres inn handler om trusler og vold.
- Hvor stort problem er dette?
- I Norge er det slik at alle barn i utgangspunktet har rett til å gå på sin skole. Det er en bra verdi, men det kan utfordre oss som system. Vi blir utfordret av enkeltelever. Det er en balansegang: Vi kan ikke flytte barn fordi vi voksne ikke håndterer det, eller lage systemer som ekskluderer de som kanskje trenger mest at vi slår ring rundt dem, fastslår Eggesbø.