Dosent Pål Roland ved Universitetet i Stavanger har lenge forsket på barn med adferdsproblemer, blant annet gjennom prosjektet «De utfordrende barna». Han har også ledet teamet som har jobbet med Respekt-programmet i Trondheimsskolen, som skal redusere problemadferd.

- Jeg opplever at skolene i Trondheim generelt har god kompetanse på dette området, sier forskeren.

Roland sier det viktigste skolen kan gjøre for å hjelpe barn med adferdsproblemer, er å fange dem opp i rett tid og tilby tilstrekkelige tiltak.

- Disse barna bør fanges opp allerede i barnehagen, slik at barnehagen og skolen kan samarbeide om en god overgang til skolen. Hvis ikke, kan problemene eskalere ytterligere. All forskning viser at de mest effektive tiltakene starter i tidlig alder. Det må lages et veldig godt opplegg som ivaretar barna de første årene på barneskolen, det er mye å vinne på dette, sier forsker Pål Roland. Han viser til at i dag blir hovedressursene i spesialpedagogikk gitt på ungdomstrinnet, og at disse i større grad må skyves nedover til barnetrinnet og barnehagen uten at det går utover ungdomstrinnet.

Krever teamarbeid

- Hvor stort er problemet med utagerende barn i skolen?

- Dette har vært et problem i norsk skole over lang tid. Mye tyder på at det ikke er god nok sammenheng mellom problemets omfang og kapasiteten til å løse dem. Skolen bør ta disse problemene mye mer alvorlig allerede i første, andre – og tredjeklasse. Det er tre ting som må til for å øke kapasiteten: Kompetanse, motivasjon til å få det til og inkluderende verdier, påpeker Roland og utdyper:

- Det er ikke én ansatt som skal sitte alene med én elev på et grupperom. Det viser i så fall en total mangel på kapasitet. Dette er et krevende teamarbeid, og må løses av dedikerte ansatte i fellesskap. Videre er det viktig at barnet i størst mulig grad inkluderes i klassemiljøet. I kortere perioder er det nødvendig å ta barnet ut av situasjonen, men målet i norsk skole er at alle skal inkluderes så godt som mulig, sier Roland.

Intense saker

Han understreker likevel at behovet for inkludering også kan være utfordrende, fordi det kan påvirke læringsmiljøet negativt. Roland mener derfor man i perioder kan bruke mindre grupper, kombinert med klasseromsundervisning.

- Dette er ofte en type aggresjon som skyldes stor grad av frustrasjon – som gir utslag i negative handlinger. Barna må derfor hjelpes med å håndtere frustrasjonene sine. Det er ikke lett for barna som opplever dette, og disse sakene er intense og preget av stress – også for elever og lærere rundt barnet. Når et barn som har denne typen problemer begynner på skolen, kan det også bli satt utenfor fellesskapet, det får ikke venner. Dette kan igjen eskalere problemene, sier Roland.