Adresseavisen har vist dokumentasjon av alvorlige tilfeller av vold og trusler. Skoleledelse og administrasjon innrømmer underrapportering. Trolig er utfordringene for elever og lærere verre og flere enn det de forteller om i kommunens avvikssystem. Vi har spurt Ronja Natalie Røe Nilsen om hennes opplevelse av skolehverdagen og det hun har kjennskap til som tillitselev og representant i Ungdommens bystyre.

Har du opplevd vold og trusler og hvordan påvirker det dere som elever?

- Jeg har vært vitne til og brutt opp i flere hendelser hvor folk har røket sammen på skolen. Det er mye knuffing og dytting i gangene. Både gutter og jenter slår, og det er ofte bare filleting som utløser det.

Hvor ofte skjer sånt?

- Vel, det kommer an på hva man skal ta på alvor. Tulleslåssing kan fort bli alvor. Det som skjer ofte, er at folk blir plaget fysisk, truet eller snakket stygt til – etterfulgt av et «kødda bare». Det er utbredt humor at man slenger dritt til hverandre. Det går det ikke en dag uten. Når det gjelder vold og trusler er det ikke så ofte at det skjer noe, men trusler om vold kan man høre nesten hver dag. Å si at du skal banke noen, eller mobbe dem på sosiale medier, er ganske vanlig fra enkelte. Det skaper engstelse og redsel hos andre.

Hva gjør skolen da?

- Jeg mener skolen mangler noe her! Jeg liker at læreren er den som underviser meg, den jeg lærer fag fra. Det er ikke alltid vi vil snakke med læreren, og jeg er ikke sikker på om det er de som skal ta «pratebiten». Personlige bindinger, når du vet at denne personen skal vurdere arbeidet ditt, er ikke så greit. Noen går til helsesøster. Men ikke alle, gutter for eksempel, er komfortable med det. Og det er ikke alltid godt opplyst, hvem vi kan prate med.

LES BAKGRUNN: De alvorlige avvikene i Trondheim-skolen Pluss

Hvordan opplever du uro og forstyrrelser i klasserommet på grunn av enkeltelever?

- Det er bråk med en gang læreren er ute av syne. Og er de der, må noen lage lyd fordi kjeder seg. De etterligner læreren, kommenterer og håner. Lærerne bør ikke finne seg i dette! Ofte lar de det gå til det plutselig er nok og de blir sure. Vi er fortsatt barn og det er viktig at lærerne er tydelige. Jeg vil ikke vente på at det skal roe seg før undervisningen skal begynne. Det kan ikke være slik at noen ganger er det greit å bråke, eller at du er så kompis med læreren at du tror det er greit å ikke rekke opp hånda lengre.

Hvordan snakker lærer og ledelse på skolen til dere elever når det oppstår problemer?

- De snakker med dem som er involvert direkte, men ikke dem som sto rundt og så på slåsskampen eller hørte truslene. Det er fælt å se folk bli herset med. Jeg blir lei meg. Og jeg vil vite at de ordner opp slik at det ikke skjer igjen, eller at jeg kan føle meg trygg dersom det skjer med meg.

Hvordan skal vi ordne opp?

- Det er vanskelig å svare på. Kanskje de må gi oss en forventningsavklaring om hvordan vi skal oppføre oss i skolehverdagen. Forklare hva som ikke skal skje. Ofte forventes det at vi skal fikse ting selv, men hvor ille mener de ting er før det er for ille? Når er det ikke lenger tull, men slemt. Og hva kan lærerne hjelpe med? På en måte er det viktigste faget av alle, nettopp hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre. Men kanskje er det ikke lærernes oppgave engang. Samtidig er lærerne minst like mye sammen med oss som det foreldrene er.

Hvem har «skylda» for dårlig folkeskikk og voldsom atferd blant enkelte barn?

- Det er vanskelig å gi noen skylda. Mange sliter fordi de ikke har det greit hjemme, det kan slå ut i dårlig oppførsel. Samtidig er det unger med gode forutsetninger som får problemer. Skiller du deg litt ut, blir du fort tråkket på. Er du flink, kommer fort janteloven. Det er ikke et barns skyld at de ikke forstår alt dette. Åpenhet hjemme og det at vi snakker om temaet er viktig og hjelper oss å forstå, men gjør kanskje ikke noen forskjell for dem som strever. Problemet er at få enkeltpersoner oppfører seg dritt mot andre og de vises så godt.

Hva bør gjøres med det?

- Jeg føler at jeg har vært brukt som «støttekontakt», når jeg har blitt satt på gruppe med gutter som lett blir aggressive. Det kan være en stor belastning. Man kan ikke kreve av et barn at det skal fikse et annet barn. Samtidig lærer man noe man vet man vil få bruk for senere i livet. Å ta urolige elever ut av skolen har jeg ikke noen tro på, disse trenger ikke å bli stemplet mer enn det de allerede er. Sånn er det overalt i verden uansett, vi kan ikke hive ut dem vi ikke liker.

Hva er den aller største utfordringen i norsk skole i dag, sett fra ditt ståsted?

- Sosiale medier! Rektoren som sa dataspill, har ikke skjønt det. Det er alt det som skjer på meldinger, apper og forumer der unger og ungdommer er som er vanskelig og skaper størst problemer. Alt fra misforståelser til trakassering. Voksne har ikke peiling. Jeg gleder meg til vi innfører mobilfri skole på Hoeggen på nyåret. Det skal bli herlig å se ansiktet til folk igjen, uten mobiltelefonlyset. Å se ansiktet, stemmen og faktene. Jeg gleder meg til vi skal snakke sammen igjen.