Sør-Trøndelag politidistrikt har mer enn 50 høyrisikosaker.
- Over halvparten av disse sakene har æresrelaterte voldsfenomener i seg, i ulik grad, sier visepolitimester Marit Fostervold, som også leder politiets trusselgruppe.
- Dette er personer som kan bli eller har vært utsatt for alvorlig grov vold, og da snakker jeg i ytterste konsekvens om drap.
- Kvinnene planlegger
Fostervold sier det ofte er snakk om godt planlagte handlinger i disse sakene, med flere utøvere.
- Det trenger ikke være forskjell på om det er mor, far, onkel eller tante. Det vi ser er at det som regel er kvinnene som planlegger, og andre som gjennomfører, på mannens side. Vi tar det på alvor. Vi har gode tiltak, gode varslingsrutiner og planer for håndteringen.
I Nord-Trøndelag er 6-7 trusselutsatte personer i skjul på skjermet adresse.
- Tematikken er veldig ofte æresrelatert. Alle er innvandrerkvinner, og det er snakk om vold eller trusler om vold, sier politioverbetjent og trusselansvarlig Bengt Ivan Blom ved Nord-Trøndelag politidistrikt.
«Strengt fortrolig»
Personer av begge kjønn og i alle aldre er under ulike beskyttelsestiltak, og trusselnivåene spenner fra lav til ekstrem høy. Enkle tiltak kan være voldsalarm og besøksforbud.
- Da snakker vi med dem om låsing av dører, vi ber naboer være årvåkne. Mange ønsker dette, de vil ikke flytte fra et mer eller mindre etablert hjem, sier Blom.
I såkalte «kode 6»-saker blir den utsatte flyttet til en skjermet adresse. Nytt sted, i noen få tilfeller nytt navn og en ny livshistorie. Dette har Kripos ansvar for, i samarbeid med det lokale politidistriktet.
- Dette krever mye av den trusselutsatte. Man stiller store menneskelige krav til å håndtere et totalt identitetsskifte. Ikke mange klarer det, sier Fostervold. Hun understreker at høyrisiko-sakene er underlagt så mange ulike typer beskyttelsestiltak, at det ikke skal være en risiko dersom tiltakene virker.
Vanskelige å avdekke
Fostervold påpeker at æresrelaterte saker - alt fra kleskode til tvangsekteskap og deltagelse i samfunnet - er «særskilt vanskelig å avdekke».
- Hvordan vil du si at dette skiller seg fra norske familievoldssaker?
- Her er ikke æreskodeksen åpent uttalt. Det er taushetsbelagt. Det er interne koder som fungerer etter år med barneoppdragelse. Til slutt trenger du ikke si det, alle skjønner hvordan det fungerer.
Egen trusselkoordinator
Sør-Trøndelag politidistrikt har et eget trusselsekretariat som vurderer risiko og legger frem tiltaksforslag for trusselgruppen.
- Vi kan ikke si at det er en generell økning i æresrelaterte saker, men sakene er alvorligere, situasjonene skarpere. Det er derfor vi også har fått en egen trusselkoordinator på plass fra i år, sier Fostervold, som mener bevisstheten er blitt høyere:
- Vi har fått gode vurderinger og flinke folk. Politihøgskolen underviser i tematikken, og det skaper en større bevissthet.
Politiet har verktøy for risikovurdering, som Sara (Spousal Assault Risk Assessment Guide) og Patriark (en guide for risikovurdering rettet mot æressaker).
- Er dere gode nok på disse sakene?
- Vi er kompetent nok til å stille kritiske spørsmål til hvordan vi jobber. Om vi er gode nok på å avdekke saker, er vanskelig å svare på. Æressaker er vanskelige å avdekke, svarer Fostervold.
- Store mørketall
Bengt Ivan Blom sier språk- og kulturkunnskap gjør sakene utfordrende.
- Når den som skal etterforske og ta avhør, ikke har kunnskap om religion, kultur, sedvane, så blir det vanskelig. Jeg tror ikke vi er så gode på det, sier han.
- Ser du en utvikling i disse sakene?
- Jo flere som kommer til Norge fra disse landene, jo flere saker blir det. Uten å stigmatisere en gruppe: Jeg tror det er store mørketall. Det er en kultur som vi etnisk norske ikke har så god kompetanse på. Og så er det et lukket samfunn. Ett eksempel rundt tvangsekteskap: Hvis vi har en samtale med datteren først, så gir faren kanskje en helt annen fremstilling. Resten av familien er instruert om hva de skal si. Det skjer nok veldig mye mer enn det vi får kunnskap om, sier Blom.
- Behandles som andre saker
Adresseavisen skrev nylig om Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, som har meklet i 36 innvandrerfamilier (Pluss). I over halvparten av sakene mener de at kontrollen, volden eller truslene er æresrelatert. Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes understreker at æresrelaterte saker behandles på samme måte som andre familievoldssaker. Konfliktrådet kan blant annet brukes i mindre alvorlige saker, der saken blir henlagt fra politiet sin side eller som del av en dom.
- Det har vært flere oppdragervoldssaker i rettssystemet. Høyesterett er klar på at det ikke har betydning om volden er brukt i oppdragelsesøyemed, eller har en tradisjon bak seg, sier Soknes.
