- Det kunne gått skikkelig ille. Jeg hadde flaks som overlevde. Det er ikke flaks det norske helsevesenet skal baseres på, sier Vigdis Villmones.

Hun ble først sjekket for brystkreft i april 2013 ved Sykehuset Levanger. Hun skulle da senere gjennom en nyretransplantasjon på grunn av en kronisk nyresykdom. Hun ble derfor sjekket for andre sykdommer, som kreft. Det ble da foretatt en mammografiundersøkelse, uten at brystkreften ble oppdaget.

- Legen sjekket høyre bryst, med ultralyd og biopsi, men da jeg var på undersøkelse på nytt fikk jeg vite at jeg hadde kreft i venstre bryst. Jeg oppfatter det som at han konsentrerte seg om feil bryst under den første undersøkelsen, sier Villmones.

13 måneder senere, i mai i fjor er hun igjen på mammografi ved Namsos sykehus, med oppfølgende prøver ved St. Olavs Hospital i august. Innkallelsen fikk hun gjennom mammografiprogrammet.

- Jeg var litt i tvil om jeg skulle dra siden det ikke var så lenge siden jeg hadde blitt sjekket. Jeg bestemte meg likevel for å dra siden det var litt over ett år siden sist undersøkelse, sier Villmones.

- Helt i sjokk

Etter undersøkelsen blir hun diagnostisert med brystkreft. En type brystkreft som vokser sakte, noe som vil si at hun også hadde kreft den første gangen hun var til kontroll.

- Jeg var helt i sjokk. Jeg tenkte at jeg kom til å dø. En stund fornektet jeg at jeg hadde kreft fordi jeg hadde blitt erklært frisk tidligere. Jeg oppsøkte derfor privatlege for en ny vurdering, og fikk bekreftet at det var kreft, sier Villmones.

Det var vanskelig å skjønne at legen ikke oppdaget brystkreften den første gangen jeg var til undersøkelse, sier Villmones, som er glad for at hun dro på rutinekontrollen der brystkreften ble oppdaget.

- Det viser hvor viktig det er å sjekke seg.

Brystkreften til Marita Fossland ble heller ikke oppdaget av legen ved Sykehuset Levanger. Det ga henne mindre sjanse til å overleve.

- Var heldig

Villmones får erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for feildiagnoseringen. I vedtaket, som Adresseavisen har fått innsyn i, slår NPE fast at forandringene var synlige også på bildene som ble tatt under den første undersøkelsen. Dersom mammografibildene hadde vært korrekt vurdert ville man også ha gjennomfør ultralyd, og dermed også tatt prøve av vevet. Da ville Villmones mest sannsynlig ha fått påvist brystkreft i april 2013, står det i vedtaket.

Villmones har i etterkant fått operert bort kreftsvulstene og er i dag kreftfri. Hun måtte derimot utsette nyreoperasjonen i ytterligere 16 måneder på grunn av den forsinkede diagnosen.

- Jeg var heldig fordi kreften ikke hadde spredt seg. Det kunne gått mye verre. Enn hvis jeg hadde fått ny nyre mens jeg hadde kreft. Jeg sto jo på donorlisten. Kreft må behandles før man får transplantasjon. Medisinene i etterkant av transplantasjonen, som hemmer immunforsvaret, hadde fått kreften til å blomstre, sier hun.

I dag holder hun nyrefunksjonen ved like ved å spise riktig. Det har derfor så langt ikke vært aktuelt med nyretransplantasjon.

Den forsinkede kreftdiagnosen har svekket tiltroen hennes til legene.

- Men jeg kan ikke få en ny vurdering hele tiden. Jeg har ikke noe annet valg enn å sette min lit til legene. Jeg kan ikke hele tiden tenke på at de tar feil, sier Villmones, som valgte å klage på legen som ikke oppdaget kreften under den første undersøkelsen.

- Jeg var skikkelig forbannet på legen som ikke oppdaget kreften ved utredningen i 2013, etter at jeg fikk diagnosen i fjor høst, fortsetter hun.

LES OGSÅ (PLUSS): Helsepersonell overser depresjon hos kreftpasienter

LES OGSÅ (PLUSS): - Det hjelper å være ressurssterk som kreftsyk

- Fare for sikkerheten

Statens helsetilsyn begrenset autorisasjonen til legen slik at han ikke får ha selvstendig ansvar for bildediagnostikk. I vedtaket fra Statens helsetilsyn, som Adresseavisen har fått innsyn i, kommer det frem at legen ved Sykehuset Levanger har gitt uforsvarlig helsehjelp til fire pasienter fra 2010 til 2013. To av pasientene er Marita Fossland og Vigdis Villmones.

Da de begrenset autorisasjonen viser de til at legen har sviktet gjentatte ganger på et sentralt område for en radiolog der konsekvensene kan bli fatale.

Villmones var en av dem som klaget på legen.

- Jeg ville ikke at noen andre skulle gå til han, så det var uaktuelt å ikke klage. Folk må klage for da kan vi bli kvitt legene som feilbehandler, mener Villmones.

Beklager

Kvalitetssjef Tor Ivar Stamnes ved Helse Nord-Trøndelag beklager at kvinnene har fått forsinket diagnose.

- Vi vil på det sterkeste beklage at våre systemer har sviktet slik at pasientene har blitt utsatt for de konsekvenser som fulgte av forsinket diagnostikk. Vårt mål er å gi en trygg og forsvarlig helsehjelp. I disse tilfellene har ikke det vært tilfelle, sier Stamnes.

Han roser pasienter som klager på behandlingen fordi de blant annet ønsker å bidra til at andre ikke skal oppleve det samme.

- Det blir jeg rørt av som kvalitetssjef. Det er beundringsverdig at de ønsker å bidra til å gjøre oss bedre. Jeg mener det er en god holdning at man ønsker å si fra, sier Stamnes.

Den aktuelle legen har sluttet i jobben ved Sykehuset Levanger. Helse Nord-Trøndelag har som følge av tilsynssaken gått gjennom rutinene og sett på arbeidsbelastningen ved avdelingen.

- Det jobbes med å øke kompetansen om brystkreftdiagnostikk til to av radiologene. Det er nå også et forsterket samarbeid mellom Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos der de ber om hverandres vurdering og dobbeltgransking av bilder for å kvalitetssikre funnene, sier Stamnes.

Evaluerer tiltakene

Antallet undersøkelser som blir gjort ved sykehuset er også redusert.

- Vi vurderer hvilke undersøkelser vi må gjøre her og hvilke henvisninger vi kan sende videre. Det blir blant annet brukt private aktører til å gjøre undersøkelser. Et lavere antall undersøkelser ved sykehuset gjør at det er bedre tid til gransking og vurdering av de enkelt bildene, sier kvalitetssjefen.

Sykehuset Levanger samarbeider også tettere med St. Olavs Hospital som resultat av tilsynssaken. Radiologer fra Sykehuset Levanger hospiterer enkelte dager i Trondheim.

- Det gir økt kompetanseutvikling og en bedre samordning av tjenestene i vår del av regionen, sier kvalitetssjefen.

Tidvis blir det også leid inn vikar for å redusere belastningen på den enkelte radiolog.

- Føler du deg trygg på at dette ikke skjer igjen?

- Man kan aldri garantere at det ikke skjer igjen, men vi har gjort tiltak for å redusere sannsynligheten for at dette skal skje igjen. Vi er på at langt sikrere nivå nå enn vi har vært tidligere, sier Stamnes.

I løpet av første kvartal neste år skal Helse Nord-Trøndelag evaluere om tiltakene de har satt inn har vært vellykket og om det er andre tiltak de må iverksette i tillegg.

- Vi har tatt lærdom av disse hendelsene, og vil følge opp for å se om de tiltakene som er iverksatt har den ønskede effeken og at de faktisk gjør behandlingen tryggere, sier Stamnes.

Legen har ikke svart på Adresseavisens gjentatte henvendelser siden torsdag i forrige uke.