Samtidig med at den nye loven trer i kraft fra årsskiftet, forsvinner landets jordskifteoverretter og blir en del av lagmannsrettene.

Nytt er også at en rekke lensmannskjønn er overført til jordskifteretten, som servituttskjønn, gjerdeskjønn, veiskjønn etc. Ankeordningen er forenklet ved at alle anker skal gå til lagmannsretten. Jordskifteloven gjelder nå alle eiendommer i landet inkludert eiendommer i byer.

Den nye loven viderefører ellers mange av reglene i jordskifteloven av 1979. Saker krevd før 1. januar 2016, men der behandlingen ennå ikke er startet, følger reglene i ny lov. Saker som allerede er under behandling, følger reglene i jordskifteloven av 1979. Den nye jordskifteloven ble vedtatt i 2013 og trer i kraft fra 2016.

Omhandler 10 000 grunneiere

Heretter vil alle anker over saker fra jordskifterettene bli behandlet av lagmannsretten. Hvert år er om lag 10 000 grunneiere eller rettighetshavere parter i saker i jordskifterettene. Siden 1992 har jordskifteoverrettene vært organisert i fem jordskifteoverretter; Frostating, Agder, Eidsivating, Gulating og Hålogaland. Fra 1. januar legges jordskifteoverrettene ned, og oppgavene overføres til de seks lagmannsrettene.

Fremdeles skal ankene behandles av en dommer med spesialkompetanse innen jordskiftefaget. Magne Reiten, som i dag er jordskifteoverdommer, blir den eneste jordskiftelagdommeren i Midt-Norge, ansatt i Frostating lagmannsrett. Han får hovedansvaret for å behandle anke over avgjørelsene i jordskifteretten, og ved anke fra tingrett når saken gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom. Jordskiftelagdommeren får derved et litt videre arbeidsfelt enn det jordskifteoverdommeren hadde før.

Grensetvister og skjønn

Jordskiftedomstolene avgjør ulike spørsmål rundt fast eiendom som tvister om grenser og rettighetsforhold, krav om endringer i utforming og bruk av fast eiendom og diverse skjønn. Jordskifterettene avgjør sakene i første instans. Jordskifteoverrettene har sammen med lagmannsrettene behandlet anker over saker fra jordskifterettene. Hvilke anker som skal behandles av jordskifteoverrett, avhenger av hvilken avgjørelsesform som skal overprøves.

Valget mellom de to ankeinstansene har ofte skapt problemer for både partene og domstolene, og i enkelte tilfeller måtte partene anke saken både til lagmannsrett og til jordskifteoverrett for å få en full overprøving av saken. Systemet blir derfor vesentlig forenklet når lagmannsretten fra årsskiftet blir eneste ankeinstans for avgjørelser fra jordskifterettene.