- Om noen år må utbyggerne også legge fram et miljøregnskap for nye hytter som skal på markedet, sier Kjell Ove Solbakken, daglig leder Norsk Turistutvikling AS.
Namdalingen har i mange år jobbet med trender og utvikling innenfor fritidsboliger og reiseliv fra sin base på Lillehammer.
- På Østlandet har vi merket et klart skifte. Der der det ikke lenger bare prat om miljø. Aktørene i hyttenæringa implementerer bærekraft og miljøvennlighet i sine utbyggingsplaner, sier Solbakken.
- Veldig sjelden vi ser hytter til den prisen
Økt miljøbevissthet
- Fritidsboligen er også stedet der folk skalerer opp sin adferd, viser fram sine drømmer og lidenskap og speiler seg i sine verdier. Med dagens kunnskap om klima og miljø, merker vi godt at denne tenkningen etablerer seg i bevisstheten til kjøperne og hos utbyggerne, fortsetter Solbakken.
Han har sett at miljøbevisstheten har styrket seg siden begynnelsen av 2000-tallet. Allerede i 2008 sa 38 prosent kvinner og 36 prosent av mennene i alderen 25–29 år at de var villig til å betale mer for en hytte med miljøvennlige løsninger. Også 38 prosent kvinner i alderen 50–59 år sa det samme.
- Det finnes mange tekniske løsninger med varmeregulering i dag. Dessuten bygges det jo heller ikke hytter andre steder enn i byggefelt nå, og da får man til gode felles løsninger. Det er bare teknologien som begrenser dette, sier Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret på telefon fra hytta i Finland.
- Jeg kan ikke huske å ha hatt en eneste forespørsel fra kjøpere som har vært på spesiell utkikk etter en miljøhytte, men flere har uttrykt at de ville bygge miljøvennlige hytter, sier Stian Knutsen hos Eiendomsmegler 1 i Oppdal. Han merker at det nå er særlig stor etterspørsel etter tomter.
- Uforandret i Midt-Norge
- Men trenden er det samme. Folk ønsker romslige hytter med minimum tre soverom og en stue nummer to, eller hems. Pristaket hos de fleste ligger et sted mellom 2,5 til 3,5 millioner kroner hos dem som ønsker relativt nye hytter i de populære områdene, sier Knutsen, som karakteriserer hyttemarkedet i Midt-Norge som stabilt og sunt. I den største hyttekommunen nord for Dovrefjell, Oppdal, er det høy aktivitet.
- Mitt inntrykk er at snekkerne her har mer enn nok å gjøre, sier Bjørn Atle Hagen i Hagenbygg. Han bygger nå ei funkishytte ved Skarvatnet i Oppdal til en prislapp på rundt fire millioner kroner.
- Flere vil ha funkisstil på hytta si – og dra naturen inn på stua si med store vinduer, sier Hagen.
- Bevisstheten rundt miljø og klima, utvikler seg sakte, men sikkert. Om dette ikke har kommet på plass i Midt-Norge ennå, er det ikke lenge til, sier Solbakken, og tar sats:
- Jeg skulle ønske at det var noen pilotområder i Midt-Norge som hadde satset konkret på lokal verdiskapning. Tiden er overmoden for å slutte med transport av tømmerstokker fra Latvia og andre land. Vi må utvikle oss lokalt og regionalt med eget trevirke. Skal man tenke framtid, må man ha vilje til å investere i kompetanse og utstyr. Vi kan ikke kopiere oss til løsningene som framtida krever.
Mer solenergi
Miljøtiltaket som fører an er solenergi, hvor det har skjedd stor utvikling i effektiviteten de siste årene. I Midt-Norge kan du produsere betydelig med solenergi i store deler av året. Solceller virker ikke bare bra på miljøet, den reduserer også strømregningen.
- Et annet utviklingstrekk er at flere ønsker mindre enheter i gode hytteområder. Dessuten er vi ikke så opptatt av størrelse lenger. Vi vil se en framvekst av boenheter på 25 – 30 kvadratmeter i landsbylignende destinasjoner, som kan tilby varierte tilbud, gjerne med økologisk innretning. Det vil være møteplasser med lokal mat, og jeg tror at fritidsbeboerne vil støtte opp om lokal næring og utvikling, sier Solbakken.
Han tror at befolkningsstrømmen fortsetter å gå mot de store byene de nærmeste årene, men tror at mange bygder og grender vil bli mer attraktive som rekreasjonsarenaer av den grunn.
- Fritiden betyr mye for oss nordmenn, men vi vil ikke bruke lengre tid til fritidsboligen vår. Akseptert reisetid har gått ned med en time over ti år. Mange ønsker seg en reisetid på maksimalt en til en og en halv time fra hjemmet til fritidsboligen, sier Solbakken, som mener at NSB og det offentlige bør være legge mer til rette for bruk av tog.
- Fra Trondheim bør det legges opp gode togtilbud for fritidsbeboere til Oppdal og Røros. Det vil være et godt miljøtilbud.
- Beliggenhet er alt, folk vil ha utsikt fra hytta
Flere planlegger hyttekjøp
Også den svekkede norske krona og terrortrusselen i Europa, gjør at det vil være mer attraktivt å bygge fritidsboliger i Norge i framtida.
- Andelen som planlegger hyttekjøp har faktisk eksplodert i 2015, altså en omvendt utvikling av oljeprisen. Dette skjer samtidig som med at økonomien går tregere. Svakere krone og terror kan være en av årsakene, sier Bjørn-Erik Øye.
- Og folk vet at økonomien i dette landet går ikke helt av skaftet selv om det butter litt nå. Renta er dessuten veldig lav og vil holde seg. Dessuten investerer folk i fritidsbolig for å få kvalitetstid, ikke for å få avkastning på pengene.