Det var i Adresseavisen julaften at arkitekt Ole Wiig lanserte sine tanker om å bygge boliger til 50 000 mennesker i sentrum innen 2050. Wiig pekte på Nyhavna, Brattøra og lanserte samtidig en ny bydel - Tordenskiold - på Vestre Kanalhavn i enden av Tordenskiolds gate.
LES OGSÅ (PLUSS): Ole Wiigs plan: 50 000 flere i sentrum
Kommunalråd Geir Waage (Ap) mener arkitektens planer samsvarer godt med hvordan de tenkes om byutvikling i rådhuset.
- Vi skal legge til rette for at flere bosetter seg i og rundt Midtbyen. Det finnes det allerede gode planer for. Gjennom Miljøpakken er det allerede lagt opp til at flere i femtiden må bo slik at de kan gå eller sykle på jobben, og bo langs kollektivårene, sier Waage.
Venter på Nyhavna
I likhet med mange andre venter Waage fortsatt på at planen for Nyhavna skal komme til politisk behandling. Den ligger fortsatt hos saksbehandlerne i administrasjonen.
- Behandlingen av denne planen for Nyhavna har dratt ut i tid, men nå forventer jeg at vi kan få den på våre sakslister om kort tid. Vi har etterlyst denne tidligere. I likhet med arkitekt Ole Wiig er jeg enig i at dette er et område som det nå må settes fart i utviklingen av. I likhet med Ole Wiig ser jeg at vi har et uutnyttet potensial for flere boliger i sentrumsområdene, sier Geir Waage.
LES OGSÅ (PLUSS): Vil ha konserthus på Nyhavna
Trenger ikke vedtak
Ole Wiig foreslo i Adresseavisen at politikerne på det første bystyremøtet etter nyttår vedtar en ambisjon om å gjøre Trondheim til Europas mest attraktive by. Dette målet skal, ifølge forslaget, nås gjennom å jobbe for 50 000 nye innbyggere i sentrum innen 2050.
- Jeg vet ikke om det er aktuelt å vedta et slikt prinsipp i bystyret. De planene vi jobber etter samsvarer allerede godt med en ambisjon om å bosette flere i sentrum. Nyhavna skal vi nå rulle ut, og da er det naturlig å se nærmere på planene for Brattøra og en forlengelse mot Vestre Kanalhavn. På lang sikt – kanskje mot 2050 – vil det bli aktuelt å flytte jernbanesporene på Brattøra under et lokk i bakken, og dermed fjerner vi støyproblematikken og kan bygge enda flere boliger i dette området. Dette er områder og prosjekter som er virkelig spennende for utviklingen av sentrum, sier Geir Waage.
Savner mer trøkk i debatten om byutvikling
Waage legger til at Arbeiderpartiet i Trondheim allerede har et årsmøtevedtak som sier at de ønsker å doble antall beboere i og rundt Midtbyen i årene som kommer.
- Og skal vi få til det er det slike grep som arkitekt Ole Wiig lanserer som må til. Nå haster det med å få behandlet bydelsplanen for Nyhavna, så kommer de nye områder opp etter hvert, sier Waage.
Slik vil de politiske partiene utvikle Trondheim
Ikke privatisere fjorden
Varaordfører Hilde Opoku (MDG) liker at Ole Wiig og andre har ambisjoner på vegne av Trondheim, og deler tanken om flere boliger i sentrum. Men samtidig mener Opoku at politikerne må sørge for helheten og mangfold når de nye områdene skal utvikles.
- Det er fint at det kommer innspill til utbygging både på Nyhavna, Brattøra og andre steder i sentrum. Jeg er samtidig opptatt av at vi skal utvikle nye boligområder men hvor det også er plass til næringsliv og kulturliv. Det foreligger mange gode planer og prosjekter i blant annet kulturlivet for disse områdene, og de må vi sørge for at bakes inn i en helhetlig tanke. Det er viktig å bevare tilgangen til fjorden for alle, ikke bygge ut områdene slik at dyre boliger hindrer folk flest adgang til sjøen, sier Opoku.
Opoku mener det blir viktig i planleggingen av nye områder å utvikle nye transportmuligheter både på fjorden og på elva.
- Det arbeides allerede med et prosjekt kalt «Blå tråd» som skal gjenopprette byens tilgang til vannet. Transport mellom bydelene på fjorden og langs Nidelva er noe vi må jobbe videre med når disse områdene skal utvikles, sier hun.
Angrer på Stordalen-hotellet
Bevare historien
Varaordføreren er også opptatt av at en slik utbygging må ta hensyn til å bevare det historiske Trondheim, og at etableringen av nye områder må brukes til å skape nye løsninger i energibruk og valg av byggematerialer.
- Jeg ser for meg at vi må bruke kunnskapsmiljøene vi har så mange av her i byen til et slikt arbeid. På den måten kan vi utvikle nye næringer og sørge for at våre nye byområder kan være til eksempler for andre også, sier Opoku.