- Bystyret har abdisert som byplanleggere

– Flere boliger i sentrum blir vanskeligere fordi flertallet i Bystyret har abdisert som byplanleggere, sier Lykke.

Julaften skrev Adresseavisen om arkitekt Ole Wiigs plan for en massiv utbygging av nye boligområder i sentrum av Trondheim. Wiig har lansert sin plan Trondheim 50/50 som legger opp til boliger for 50 000 mennesker i sentrum innen 2050.

Vil ha 50 000 flere til å bo i sentrum

Kommunalråd Geirmund Lykke er tilfreds med ambisjonene fra arkitekt Wiig, og deler synet på flere boliger i sentrum. Men han kritiserer flertallet i bypolitikken for å legge opp til en politikk som gjør dette mye vanskeligere enn det burde ha vært.

Gir etter for private

- Ole Wiigs plan er god, men hans visjoner er på kort sikt ødelagt av kommunens arealplan. Planen blir vanskeligere å gjennomføre fordi flertallet i bystyret har åpnet opp for private grunneieres ønsker om utbygging blant annet på Overvik og Rotvoll. Selv om kommunen har planer for tusenvis av nye boliger i sentrum og andre områder, har flertallet akseptert ønsket om å rulle ut nye boligområder på dyrket mark flere steder. De har gitt etter for ønskene til private grunneiere som ser mulighet for rask fortjeneste på prosjekter som er enkle og kjappe å bygge ut. Dermed mettes markedet for mange år fremover og det blir vanskeligere å få til en samfunnsøkonomisk utvikling med flere boliger i sentrum, som alle ønsker, sier Lykke.

KrF-politikeren mener bystyreflertallets aksept for å legge til rette for boliger blant annet på Overvik og Rotvoll skaper feil rekkefølge i byutviklingen.

Høyre savner mer trøkk og diskusjon

Nok tomter i byen

- Planene om boliger på Nyhavna, Brattøra, Tempe og Sluppen blir derfor vanskeligere å få til. Det åpnes i stedet for boliger i områder som ikke gagner bysamfunnet, men hvor private eierinteresser går foran. Kommunens egne planer kommer i andre rekker når man lar private få gjennomført prosjekter som på Overvik og Rotvoll, sier Lykke.

Geirmund Lykke mener det vil gagne byen i større grad å heller sørge for boligutbygging i de områdene hvor Trondheim kommune allerede har utarbeidet planer for slik byutvikling. Før sommeren la rådmannen frem en oversikt over mulig utbyggingsområder som gir plass til 76 000 nye boliger – tilstrekkelig til 50 års boligbygging.

LES OGSÅ (LEDER): En julegave for en by i vekst

- Dette er områder som utnytter infrastruktur som allerede er bygget, som tar hensyn til hvor det ligger skoler og barnehager og hvor veisystemer allerede er på plass. Ser vi dette opp mot forslaget fra Ole Wiig vil det være et potensial for 100 000 nye boliger – for 200 000 mennesker innenfor disse områdene. Det er nok til å doble Trondheims befolkning. Men for å få til dette må vi styre boligbyggingen til de områdene hvor det lønner seg for samfunnet at veksten ikke, sier Lykke.

Ta makta tilbake

Geirmund Lykke mener planleggingen av byutviklingen er løftet vekk fra kommunens egne fagmiljø og er overlatt til sterke grunneieres utbyggingsinteresser. Han mener arbeidet med planene i Trondheim har vært styrt av frykt og svartmaling formidlet av eksterne aktører og vært preget av svak tiltro til kommunens egne vurderinger av behovet for areal til boligformål.

- Det er på tide at kommunen tar tilbake makta over utviklingen. De nye områdene i og rundt sentrum må satses på. Nyhavna, Brattøra, Sluppen og Tempe er alle områder der kommunen selv eier mye grunn. Det gjør planlegging av gjennomføring enklere. Jeg er utålmodig etter å få kommet i gang med dette. Selv om det nå er åpenhet for boliger på disse private områdene må kommunen sørge for fortgang på disse områdene for å skape flere boliger i sentrumsområdene, sier Lykke.

Ap: Vi skal bygge mange nye boliger i sentrum

Grønn strek

I neste uke skal bygningsrådet behandle en ny kommuneplanmelding om byutvikling. Denne planen skal tegne en grønn strek rundt dyrket mark for å verne disse for fremtidig boligbygging.

- I spørsmålet om boligbygging i Trondheim ligger selvsagt også hensynet til vern av dyrket mark. Denne planen vil gi oss bedre muligheter til å sikre matproduksjon i fremtiden. Det er ingen grunn til å bruke dyrket mark som boligtomter i denne byen – vi har rikelig med areal. Det gir oss muligheten til å stelle godt med matjorda vår samtidig som vi sikrer at det i fremtiden kommer nye boliger opp i sentrum på de områdene som er best egnet for det, sier Geirmund Lykke.