Anne Spjelkavik er stolt av navnet sitt. Anne deler hun med mange. Spjelkavik er det bare 157 som heter. Derfor ville hun gjerne at barna skulle få hennes etternavn.
- Er det noe med at vi gjerne vil være unike, være noe eget? spør hun.
Slik skifter du navn
17 prosent nyfødte
I år 2000 fikk 13 041 nyfødte barn i Norge et etternavn som slutter med «sen». I 2013 var det 10 096, viser tall fra SSB.
Dette er tall for barn som er født i Norge og som fortsatt bor her. Årlig blir det født om lag 60 000 barn i Norge. Det betyr at det fremdeles er 17 prosent nyfødte som får et sen-navn, opplyser navnestatistiker Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå. Men blant norske 90-åringer er det hele 30 prosent som heter Hansen, Jensen, Olsen eller et annet sen-navn.
PÅ SSBs sider finner du all statistikk om ditt navn
- Nyfødte får i stadig mindre grad sen-navn. Når folk får barn, er det det fineste etternavnet som vinner, sier Ouren som understreker at vi mangler god statistikk over hvor mange som faktisk har slike etternavn blant hele befolkningen. Han slår fast at folk også skifter navn, enten når de gifter seg eller tidlig i voksenalderen. Og når folk skifter etternavn, velger de bort et sen-navn. Det er lite vanlig å skifte til et sen-navn.
Kvinner bytter ofte til mannens etternavn når de gifter seg. Bare navnet ikke slutter på -sen.
20-åringer skifter navn
- En ny tendens er at folk i 20-årsalderen skifter fornavn eller etternavn for å få et finere navn uavhengig av om de gifter seg eller ikke. Ei jente som heter Marte finner kanskje ut at hun heller vil hete Marte Josefine. I tillegg finner de seg et nytt etternavn og da er mitt inntrykk at sen-navnene blir valgt bort. Da velger de gjerne mors pikenavn for eksempel.
- Når er Hansen utradert som etternavn?
- Det kommer nok ikke til å skje. Det er for mange som heter Hansen til at navnet dør ut. Men det kan nok ta en stund før folk bytter til seg navnet Hansen fordi det er spennende. Bruken av Hansen kommer nok til å synke lenge ennå.
Men ifølge Jørgen Ouren kan også dette snu.
- Alt gammelt blir pent, bare det blir gammelt og sjeldent nok.
Selv om sen-navnene er på retur er Knutsen, Hansen og Jenssen fornøyde med sine navn.
Mamma bestemmer barnets navn
Henriksen og Spjelkavik
Familien Henriksen Spjelkavik består av far Morten Henriksen, mor Anne Spjelkavik og de to voksne barna, Pål Henriksen Spjelkavik og Ida Spjelkavik. Sistnevnte bruker sjelden mellomnavnet etter faren sin.
- Jeg brukte det alltid før, men jeg syntes det ble for langt med begge, sier Ida. Faren sier at det er litt sårt at Ida har sluttet å bruke Henriksen-navnet.
- Men det er ingen familiekrise, understreker Morten Henriksen.
Pål derimot har vurdert å bare bruke navnet Henriksen for å minnes forfedrene på farssida.
- Jeg er den eneste sønnesønnen til farfaren min. Men identiteten min ligger i hele navnet mitt, og Ida og jeg er de to eneste i verden som heter Henriksen Spjelkavik. Det syns jeg er stas, sier Pål.
Uaktuelt å skifte navn
Navnehistorien til familien starter vel egentlig tidlig på 1980-tallet. Morten og Anne har aldri giftet seg, men har vært kjærester siden 1980.
- Det har ikke vært aktuelt for meg å skifte etternavn, sier Anne Spjelkavik.
- Jeg har vært bevisst på at jeg er den jeg er, og at jeg ikke skulle skifte navn.
- Jeg har heller ikke tenkt seriøst på å skifte navn. Bare da jeg var i saniteten i forsvaret, tenkte jeg på at det kunne vært artig å hete Spjelkavik, sier Morten Henriksen. Selv har han vokst opp med å være en av mange.
- Halve Danmark heter Morten Henriksen, og i klassen min på skolen var vi fire Morten, sier Morten.
Anne deler også fornavnet sitt med mange. Hele 61 847 norske kvinner har Anne som første fornavn. Ifølge SSB er det fem Anne Spjelkavik i Norge.
- Det å ha et navn som er mitt og som jeg ikke deler med så mange, er praktisk.
Hundre år med nedgang
Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen mener sen-navnene var på topp tidlig på 1900-tallet, uten at det ble ført sikre nok register over navn.
- Folk syntes det var fint med sen-navn. Det var navn på byfolk, sier Utne. Han har regnet ut at i 1940 hadde 35 prosent av befolkningen sen-navn. Før det tror han at 40–45 prosent av befolkningen hadde et etternavn som sluttet med -sen. I 2000 var det 25 prosent og det går nedover.
- Den viktigste årsaken er den økte innvandringen, sier Utne. Men han er også enig i at navn som Olsen, Hansen, Nilsen og Johansen har blitt mindre populære blant etniske nordmenn.
- Årsakene er flere. Mange gir barna navnet til den av foreldrene som ikke har sen-navn. Når folk gifter seg, tar noen navnet til den som ikke har et slikt navn, og har de giftet seg bort fra et sen-navn, beholder de det nye navnet ved skilsmisse. Dette dreier seg både om likestilling mellom kjønnene og hvilke navn som har mest status, slår Ivar Utne fast.
- Hvorfor blir sen-navnene mindre populære?
- Det er flere årsaker til det. De vanlige sen-navnene blir anonyme og folk vil gjerne ha navn med mer særpreg. Særpregede navn er mer spennende å snakke om, og det fins en historie bak som kan fortelle noe om navnet. Folk ønsker seg et navn med tradisjon og som forteller en stolt historie. Navneforskeren forteller at både norske gårdsnavn og de utenlandske embetsstandsnavnene som for eksempel Meyer og Friele, er populære. Men når folk skifter etternavn, velger de ikke vilkårlig. De velger et navn som har vært i bruk i familien, sier Utne.
Hva skal barna hete?
Da Henriksen og Spjelkavik fikk barn for 30 år siden, måtte de bestemme hva barna skulle hete til etternavn.
- Jeg tenkte det var naturlig med Spjelkavik Henriksen, sier Morten. Men Anne var uenig og mente at barna skulle ha Henriksen som mellomnavn og Spjelkavik som etternavn.
- Spjelkavik er fint fordi det er unikt. Det er all right å ha et navn som du vet opphavet til, og Spjelkavik er en plass der oldefaren min bodde til han flyttet til Trondheim tidlig på 1900 tallet. Vi har også vært bevisste på korte fornavn, Ida og Pål, slik at det skulle være mulig å bruke både Henriksen og Spjelkavik, sier Anne.
Anne mener at de har gitt barna et utgangspunkt med mellomnavn og et etternavn, men at det er lov å velge selv nå når de er voksne.