For halvannet år siden gjorde en lovendring det mulig å gi unge mellom 15 og 18 år ungdomsstraff som alternativ til ubetinget fengsel.

I 2015 registrerte landets 22 konfliktråd 33 ungdomsstraffer og 250 ungdomsoppfølginger. Av disse ble 42 saker sendt til Konfliktrådet i Sør-Trøndelag og 16 saker til Konfliktrådet i Nord-Trøndelag. I begge fylkene omhandlet to av sakene ungdomsstraff.

Man kan idømmes eller pålegges ungdomsoppfølging for mindre alvorlige lovbrudd der det ikke er krav til fengsel. Men kravet er at man må være motivert for å slutte med kriminalitet og ønske seg et annet liv. For å kunne få en reaksjon som ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff må man ha tilstått den straffbare handlingen.

Påtalemyndigheten avgjør

Påtalemyndigheten kan avgjøre om man får ungdomsoppfølging. Hvis lovbruddet er så alvorlig at det ville gitt ubetinget fengsel, må saken til retten. Dommeren vurderer om vedkommende virkelig er innstilt på å følge opplegget som ungdomsstraffen krever, og om dette er den riktige straffen. I begge tilfeller vil saken etter at den er avgjort, bli sendt til konfliktrådet, som har ansvaret for at straffen blir gjennomført.

- Blir det ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff som en straffereaksjon, blir det gjennomført et ungdomsstormøte. Deretter må ungdommen inngå en avtale om å følge opp en ungdomsplan med ulike tiltak og gjennomføre dem i samarbeid med et oppfølgingsteam, forteller Iren Sørfjordmo, leder av Konfliktrådet i Nord- og Sør-Trøndelag.

Flere ungdomssaker

Ungdomskoordinator Turid Rendum i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag forteller om en økning på 16 saker fra året før, som omhandler den nye straffereaksjonen for ungdom. Det dreier seg bl.a. om grovt tyveri, vold mot offentlig tjenestemann, ran, vold og narkotika.

- I de 42 sakene er bare fire jenter, 38 er gutter, Om lag 25 prosent var 15 år, 25 prosent 16 år, mens halvparten var 17 år. De kommer fra åtte kommuner i Sør-Trøndelag. Alle må, foruten å møte dem de har påført skade, forplikte seg til å følge en ungdomsplan med ulike krav over en lengre periode, sier Rendum.

Hos konfliktrådet gjennomføres ett eller flere meglingsmøter, som har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden som har oppstått ved lovbruddet eller konflikten. Rendum og Sørfjordmo skryter av politiet som sender over så mange saker til konfliktrådet, særlig med hensyn til narkotikalovbrudd. De skryter også av barnevern, skoler og andre etater som stiller opp i forbindelse med ungdomsoppfølgingen.

Narkotikasakene øker

De fleste ungdomssakene omhandler narkotika med 23 saker. Totalt fikk Konfliktrådet i Sør-Trøndelag i fjor oversendt 106 narkotikasaker fra politiet, mot bare 24 i 2014. Alternativet er bøter. De aller fleste er i alderen 18–25 år.

- Dette gjelder ungdom fra alle samfunnslag. Noen er skoleflinke og gode i idrett, men har et alvorlig rusproblem. Mange har kommet i konflikt med familien. Derfor gjennomføres gjenopprettende møter med familie. Ungdommene må få hjelp til å komme seg ut av rusen, slik at de kommer seg opp om morgenen for å gå på skole eller jobb, sier Rendum.

Konfliktrådet i Trøndelag mottok i fjor til sammen 997 saker, mot 906 saker året før. På landsbasis var økningen i antall saker på nesten ti prosent. Voldssaker er blant dem som øker mest, og vold utgjør nå én av fire saker som sendes konfliktrådet.

Mer å gjøre: Leder for Konliktrådet i Nord- og Sør-Trøndelag, Iren Sørfjordmo, forteller at de to konfliktrådene til sammen mottok 997 saker i fjor, mot 906 saker i 2014. Ettervirkninger av alvorlige lovbruddd gjør at mange har behov for å møtes og snakke sammen. Foto: jens petter søraa