Inne i de flunkende nye lokalene i Aasta Hansteens vei, hilser Tine Tviberg (27) og Øyvind Kvernes (29) velkommen. De to er naboer og flyttet inn i bofellesskapet i april i fjor, sammen med åtte andre.

- Det er ingenting å utsette på de fysiske omgivelsene her, det er manglene ved innholdet i tilbudet vi reagerer på, sier far til Tine, Jan Tviberg og fortsetter:

- En helg fikk vi vite at en 18-åring skulle være alene nattevakt i hele bofellesskapet. Det eneste han hadde var et medisinkurs. Hvordan kan en 18-åring uten utdanning og liten livserfaring ha ansvaret for ti beboere helt alene? Den helgen hentet vi datteren vår hjem. Flere av beboerne fikk dårligere funksjonsnivå og mistet innøvde ferdigheter etter at de flyttet inn hit. Svært mange ukjente vikarer har vært innom de sju månedene som har gått, og mange har vi bare sett én gang, sier Tviberg.

- 50 ansatte innom

På dagtid jobber Tine Tviberg på kantina på Tinghuset og Øyvind Kvernes på Prima. I det nye bofellesskapet på Valentinlyst har de hver sin leilighet, og når de kommer hjem fra jobb oppholder de seg mest her.

- Det kommer hele tiden nye folk. Det siste halvåret har det sikkert vært nærmere 50 ansatte innom. Ofte er det lærlinger fra videregående skole som går inn i grunnbemanningen og deltar i den ordinære driften. Et av problemene er at dette fører til manglende grensesetting, og dette blir utnyttet av beboerne. Barna våre trenger stabilitet, og de sliter med å forholde seg til mennesker de ikke kjenner, sier mor til Øyvind, Eli Vik Kvernes.

Hun forteller at boligene til stadighet er underbemannet.

- Sist gang Øyvind var på kino spurte de om han kunne dra alene i stedet for sammen med noen. Det kan han for så vidt, men det er jo mye koseligere å være sammen med andre. Han fikk også problemer da han alene skulle kjøpe billett i en automat på kinoen. Han ble stående uten å vite hva han skulle gjøre og ble lei seg. Heldigvis kunne broren komme og hjelpe ham, forteller Kvernes.

Hentet hjem datteren

Jan Tviberg er ikke fornøyd med hvordan boligen blir ledet.

- Bokoordinatoren som er ansatt for å administrere driften må deles mellom to bofellesskap, det betyr at vedkommende er til stede halv tid. Driftskoordinatoren som setter opp turnusplanen i Tines bolig, sitter ikke i boligen til daglig og vet derfor ikke hvor skoen trykker. Turnusen for de ansatte blir svært belastende, noe vi synes er beklagelig. Vi er redde for at de fast ansatte slutter. Det har vi allerede opplevd, og det skaper utrygghet for beboerne. Vi synes ledelsen av bofellesskapet på enhetsnivå er elendig, det mangler struktur, ledelse og samhandling. De som jobber her er veldig gode omsorgspersoner, men det er rett og slett ikke nok ressurser til at de kan gjøre jobben slik de skal, mener Tviberg.

- Blir sittende på data

Foreldrene mener at resultatet av ustabile rammer og dårlig bemanning er at barna deres blir passive i stedet for at de opplever ting som utvikler dem.

- Mangel på aktiviteter fører til at ungene våre pasifiseres. De blir sittende på data, spiser det de vil og går opp i vekt, sier Kvernes.

- Tine sitter mye på rommet sitt og sysler for seg selv. Det blir mye alenetid, men hun trenger hjelp og veiledning til mye. En gang i uken går hun på håndballtrening med følge. Noen ganger får hun tilbud om å delta på aktiviteter, men fordi det er lite kontinuitet og mange vikarer, blir planleggingen deretter. Å gjøre aktiviteter på sparket er ikke så greit for Tine, forteller Tviberg.

Torild Stavne synes det er trist å høre om oppstarten i Aasta Hansteens vei. Hun har selv vært i samme situasjon to ganger i forbindelse med at datteren Ingvild har flyttet inn i nytt bofellesskap. Etter 13 år med datteren i egen bolig opplever Stavne fortsatt at pårørende må være tett på for å få hverdagen til å gå opp. I løpet av fem år har hennes egen datter hatt fire primærkontakter.

- Begge flytteprosessene ble opplevd som lite planlagt og dårlig koordinert. Det var mangelfull kartlegging på forhånd, og ingen stillinger ble utlyst for å sikre fagfolk med spesiell kompetanse. Stor gjennomtrekk av personalet førte til at situasjonen ble uforutsigbar og ustabil både for beboere og pårørende – og sikkert også for personalet. Et nyetablert bofellesskap med ti beboere krever mye planlegging dersom oppstarten skal bli god, og det overrasker meg stadig at kommunen ikke har lært av sine feil og tar dette på alvor, sier Stavne.

- Gigantiske innsparinger

Steinar Johnsen er leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Trondheim. Adresseavisen har tidligere omtalt situasjonen til hans datter Vibeke, der Fylkesmannen konkluderte med at hun hadde fått så dårlig tilbud fra Trondheim kommune at hun blant annet mistet evnen til å gå.

- Disse unge menneskene må sammenlignes med andre unge, de trenger også aktiviteter i hverdagen. Et ungt menneske kan ikke gå over i eldreomsorgen i en alder av 18 år, men vi opplever at det er det som skjer. Det blir nok ikke ført avvik hver gang en aktivitet avlyses, selv om det skal gjøres. Det truer jo ikke liv og helse der og da, men på lang sikt er passiviseringen nedbrytende, påpeker Johnsen. Han mener tilbudet til denne gruppen styres etter budsjettet.

- Det gjør meg veldig bekymret på vegne av alle dem det gjelder. Nedturen startet i 2009. Da sto Rita Ottervik på rådhustrappa og sa at også de utviklingshemmede må dele med andre som trenger ressurser. Siden det har vi sett gigantiske innsparinger, og kommunens dårlige økonomi har vært begrunnelsen hver gang vi etterspør noe barna våre har krav på.

Onsdag kan du lese om de 675 alvorlige avvikene ved bo - og aktivitetstilbudet i Trondheim.

- Trist

Kommunaldirektør Helge Garåsen erkjenner at kommunen ikke har gjort en god nok jobb i oppstarten av boligen i Aasta Hansteens vei.

- Boligen er nyetablert, og vi har ikke gjort en god nok jobb for å få på plass et stabilt bomiljø her fra starten av. Det er ikke bra at situasjonen er såpass ustabil, og dialogen med de pårørende skulle vært bedre ivaretatt, erkjenner Garåsen.

- Foreldre til brukere melder om boliger med dårlig bemanning. De må selv gjøre mye for ungene, og de mener de pasifiseres?

- Det er trist at noen opplever det slik. Vi har åpenbart et forbedringspotensial. Tilbudet skal være stimulerende og aktivt, og det skal fremme utviklingen. Men dette må skje innenfor de rammene vi har. Men vi får også gode tilbakemeldinger om tilbudet, så dette kan nok variere fra sted til sted.

- Pårørende har i flere år vært bekymret for underfinansiering av dette feltet. Blir disse brukerne tilstrekkelig prioritert i kommunen?

- Innenfor området helse – og velferd, ligger utgiftene på samme nivå som eldre og andre grupper. Nivåene er riktignok lave, men feltet er ikke underfinansiert sammenlignet med andre grupper i Trondheim, sier Garåsen.

- Godt tilbud

Enhetsleder Frank Hofstad ved Moholt bo – og aktivitetstilbud bekrefter at det har vært mange ansatte innom boligen.

- 50 ansatte høres mye ut, men det har vært en god del folk i denne boligen siden oppstarten ja. Da boligen ble åpnet rett etter påske i 2015, var det tre brukere som flyttet dit med personalet de hadde fra før. De sju andre kom hjemmefra, og vi måtte lage en egen, ny personalgruppe. Noen har sluttet fordi de ikke ønsket å fortsette, sier enhetsleder Hofstad.

Han sier det ble vurdert som forsvarlig å bruke en 18-åring som nattevakt.

- Han var godt kjent på boligen, og han brukes når det er sykdom. Alternativet hadde vært å bruke noen fra en annen bolig som ikke kjente brukerne. Vi har også to assistenter fra videregående som er her 60 prosent av tiden og på skolen 40 prosent av tiden. Men disse er voksne damer, og de er ikke en del av grunnbemanningen. Når det gjelder antall årsverk, vet jeg ikke hvor de henter tallene fra, men i mitt budsjett har jeg tolv årsverk og elleve av dem går i turnus, sier Hofstad.

Når det gjelder ledelsen av boligen, viser han til at bokoordinatoren trakk seg i fjor sommer og det har tatt tid å skaffe en ny.

- Før jul fikk vi på plass en egen koordinator for denne boligen, men det har tatt lengre tid enn det skulle ha gjort.

Han avviser at beboerne ikke har et godt nok tilbud av aktiviteter.

- De har mange aktiviteter de kan være med på, og en del av dem som flyttet rett hjemmefra hadde også allerede aktiviteter de gikk på. Men dette er avhengig av god planlegging; det er fire på jobb med ti brukere, så da kan ikke ting gjøres spontant, påpeker Hofstad.

Øyvind Kvernes er glad i å lage mat. Moren Eli Vik Kvernes er bekymret for at boligen er underbemannet og at dette fører til at sønnen passifiseres. Foto: Terje Visnes, adressa