Norge står foran store utfordringer innen helse- og omsorgstjenesten de neste tiårene, skriver Aftenposten.

Vi blir stadig eldre, og levealderen er forventet å stige. Samtidig viser beregninger fra SSB at det allerede i 2030 vil mangle 55.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren med dagens utvikling.

- Det forventes en fordobling av personer over 80 år, fra 220.000 til 450.000 i 2040. Da sier det seg selv at nasjonen står foran en kjempeutfordring. Hvordan skal vi håndtere dette, både når det gjelder finansiering og arbeidskraft? Vi har sett på hva velferdsteknologi kan bidra med, i form av å jobbe smartere innen velferd, helse og omsorg i kommunene, sier Terje Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse.

Flere kan bo hjemme

Selv om stadig flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi, er det langt fra alle som har kommet i gang. En undersøkelse NyAnalyse har gjort i forbindelse med teknologikonferansen «Status Teknologi Norge», viser at det gir store besparelser for kommunene hvis det investeres i smartteknologi, som blant annet fallsensorer, toveis trygghetsalarmer, kamera og vandrealarmer.

Undersøkelsen viser at en moderat effekt av velferdsteknologi kan bety en besparelse på hele 23 milliarder kroner i årlige kostnader på landsbasis i 2040. Dette innebærer at 19.000 flere kan bo hjemme i stedet for på institusjon. En gjennomsnittskommune med rundt 12.000 innbyggere, med 100 sykehjemsplasser og 460 som mottar hjemmehjelp, vil dermed kunne spare 55 millioner kroner årlig.

Innsparingspotensialet ved høy bruk av velferdsteknologi, med 16 prosent av pleietrengende på sykehjem, er 41 milliarder sammenlignet med dagens organisering. Det er rundt 18 mrd. kroner mer enn ved moderat effekt fra velferdsteknologi.

- På landsbasis vil dette bety mellom 20.000 og 35.000 årsverk. Dette er ikke arbeidsplasser som vil bli borte, men det handler om å jobbe mer effektivt, sier Strøm.

Krever færre årsverk

Aftenposten har tidligere skrevet om Østsiden sykehjem i Fredrikstad, hvor teknologi har gitt de ansatte en enklere og mer oversiktlig hverdag. Det betyr en omfordeling av ressursene, slik at de ansatte kan jobbe smartere nå de er på jobb.

Ved å installere fallsensorer får de ansatte ved et sykehjem eller i hjemmesykepleien automatisk beskjed hvis en pasient eller beboer skulle falle inne på rommet sitt. I dag kan, i verste fall, en person bli liggende i timevis i sin egen bolig uten at dette bli oppdaget før neste gang hjemmesykepleieren er på besøk.

I Fredrikstad kommune er over 30 prosent av alle trygghetsalarmer som utløses til hjemmehelsetjenesten tekniske eller falske alarmer. Toveis trygghetsalarmer og kameraovervåking gjør at hjemmesykepleien kan kommunisere med beboerne før de rykker ut, og dermed bruker ressursene mer effektivt.

Samtidig har teknologien gitt større trygghet for de demente pasientene. Etter hvert vil også kommunens omsorgsleiligheter utstyres med tilsvarende teknologi.

- Ved en høy effekt av velferdsteknologi vil det være behov for mellom 45.000 og 65.000 færre årsverk innen helsesektoren i 2040, samtidig som 46.000 flere personer vil kunne bo hjemme med hjelp, istedenfor på institusjon, sier Strøm.

I dag jobber 134.000 innen helse og omsorgstjenesten i Kommune-Norge.

- Kommunene har kommet langt

- Innføring og bruk av velferdsteknologi i kommunene er kompliserte prosesser som også må innebære endring i arbeidsprosesser og måten kommunen gir tjenester på.

Det sier Tone Marie Nybø Solheim, områdedirektør i avdelingen for forskning, innovasjon og digitalisering i Kommunenes Sentralforbund (KS).LES OGSÅ: Blandet erfaring med bruk av GPS på demente

Hun viser til at mange kommuner har kommet et godt stykke på vei med å ta i bruk velferdsteknologi i tjenestene. Ikke minst gjelder det kommuner som har deltatt i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, en målrettet satsing i regi av Helsedirektoratet og KS.

Nasjonale anbefalinger

- Kommunene har testet ut velferdsteknologiske løsninger i hjemmetjenesten og i sykehjem, og har sammen med leverandørene videreutviklet teknologien slik at den kan fungere forsvarlig innenfor helse- og omsorgstjenestene. Basert på disse erfaringene vil det tidlig i 2016 bli gitt nasjonale anbefalinger på hvilke teknologiområder vi mener kommunene nå bør satse på, sier Nybø Solheim.

Eksempler på dette er varslings- og lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte og elektroniske dørlåser.

- Dette er teknologiområder hvor kommunene kan vise til konkrete gevinster i form av økt kvalitet og redusert ressursbruk. Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv, men kan være et av flere tiltak som bidrar til økt mestring, og at flere kan bo hjemme lenger, tryggest mulig, sier områdedirektøren. Samtidig understreker hun at staten bør bidra med tilskuddsmidler, som gjør at kommunene kan gjennomføre nødvendige organisasjonsendringer.

- Må forbedre tjenestene

Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, ønsker ikke teknologiske løsninger som fører til økt sosial isolasjon, mer bruk av unødvendig tvang, og høyere terskel for å motta tjenester, eller som på andre måter kan bidra til å redusere tjenestenes kvalitet eller pasientsikkerheten.

-Vi mener det er bra at man gjennom bruk av teknologi kan prioritere å bruke allerede begrensede ressurser til å prioritere andre oppgaver. Samtidig må forutsetningen være at de pasientene som tar teknologien i bruk, og som på den måten muliggjør denne omprioriteringen, ikke får objektivt dårligere tjenester, men gjerne tvert imot opplever et bedre tjenestetilbud, sier By. Hun understreker at valg av teknologiske løsninger må være knyttet til behovet til den enkelte pasient, samtidig som både kommunene og institusjonene må erkjenne at dette kan og vil variere fra pasient til pasient.

– Kommunene må være spydspisser

- Innføring av velferdsteknologi må høyt opp på agendaen i kommunene og på kommunale ledersamlinger.

Det sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge. Selskapet leverer i dag velferdsteknologiske løsninger til rundt 85 norske kommuner, som blant annet GPS, trygghetsalarmer, fallsensorer og komfyrvarslere.

- I dag er det bare ti prosent av de kommunene vi har snakket med som har en digital strategi, det er ganske interessant. Derfor haster det med å få i gang kommunesektoren, men kommunene må selv være spydspisser, sier Svendsen, som mener studien fra NyAnalyse viser hvor stort potensialet er for å løse fremtidens utfordringer innen eldreomsorgen med smart bruk av velferdsteknologi.

Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han mener det er behov for en nasjonal strategi, hvis målet er at velferdsteknologi skal føre til fremtidige besparelser innen helsevesenet.

- Det krever en langt mer målrettet innsats for at kommunal pleie- og omsorgssektor skal investere i nye velferdsteknologiske løsninger, sier han.

Abelia har derfor tatt til orde for en finansieringsordning over statsbudsjettet der kommunale investeringer matches av statlige, etter mønster av det danske velferdsteknologifondet.

- Dette er åpenbart kommunenes eget ansvar, men Staten kan bidra til en risikoavlastning hvis kommunene forplikter seg til å gjøre store investeringer. Å drifte et sykehjem er kostnadskrevende, og den besparelsen de oppnår ved å investere i velferdsteknologi kommer først noen år frem i tid. Slik fungerer ikke den kommunale budsjettprosessen, det er akutte behov som hele tiden må løses. Derfor er det behov for å senke terskelen for å investere i ny teknologi, sier Haugli. Han mener innføring av velferdsteknologi først og fremst krever betydelige organisasjonsendringer.