- Plutselig følte jeg en hånd på baken min, så på brystene. Jeg ble klådd på overalt, det var skrekkelig.

Slik har en kvinne beskrevet det som skjedde under nyttårsfeiringen i den tyske byen Köln. Nå har politiet mottatt 561 anmeldelser. Politiet er kritisert for å ha forsøkt å fortie den etniske bakgrunnen til overfallsmennene.

- Når politiet fortier hendelser av redsel for stigmatisering av innvandrere, er det en nedvurdering av kriminalitet mot kvinner, sier Hanne Kristin Rohde, tidligere politileder i Oslo.

Du har skrevet et blogginnlegg som er publisert på NRK Ytring med tittelen: Den som tier. Hvorfor skrev du det?

- Jeg kjente meg så godt igjen. Jeg mente å kjenne igjen ønsket om å tie og omformulere slik at ingen blir støtt eller lei seg, slik at ingenting kommer tilbake som en bumerang i form av annen kriminalitet eller kritikk. Men det må ikke være et utgangspunkt at vi sier minst mulig.

Hva mener du politiet skal gjøre da?

Vi skal fortelle om det som skjer på en slik måte at det bidrar til en sunn samfunnsutvikling. Det snakkes for lite om hvorfor menn voldtar generelt, og især når de ikke er etnisk norske. Mange ser ikke hvordan vi skal gjøre det uten at det blir bråk. Men politiet må evne å sette ord på brutale fakta fordi konsekvensene blir så mye større ved fortielser. Skal man vente på vanntett statistikk får alvorlige trender rom til å utvikle seg.

Hva gjorde at du engasjerte deg?

- Jeg skriver at jeg var politikvinnen som satte ord på brutale fakta vi sto overfor i politiet. Jeg sa at kvinner som anmeldte overfallsvoldtekt i Oslo omtalte gjerningspersonen som «innvandrer». Det ble bråk. Men hvorfor skal vi ikke si det som det er? Vold mot kvinner er uakseptabelt, og at samfunnet velger å tie om overgrep blir et dobbelt overgrep mot kvinnene.

Kvinnens rettigheter blir trumfet av frykten for stigmatisering av flyktninger og innvandrere. Voldtekt av kvinner blir fortiet fordi hensynet til andre grupper synes viktigere. Åpenhet virker forebyggende. Det er ikke vanskelig å si at folk må bruke refleks for at de skal være trygge i trafikken eller ha kikkhull i inngangsdøra for å se hvem som ringer på.

Men med en gang du advarer kvinner mot å bli med fremmede menn hjem eller som jeg gjorde; fortelle at det ifølge kvinnenes anmeldelse var en majoritet av innvandrere som stod bak overfallsvoldtekter, blir det bråk. Seksuelle overgrep innebærer et tillitsbrudd mot hele samfunnet vårt. Det må omtales på samme måte som om det var begått av en etnisk norsk.

Noe lignende skal også ha skjedd i Stockholm under en festival. Flere unge kvinner anmeldte unge menn for seksuell trakassering. Men politiet valgte å holde tett. Hvilke tanker gjør du deg om det?

- Jeg syns ikke det er bra. Jeg ønsker meg et politi som er ærlig. Igjen virker det som om det er viktigere for politiet å ta hensyn til andre grupper og unngå annen kriminalitet enn at kvinner skal kunne bevege seg trygt. I Sverige skriver avisen Dagens Nyheter at politiet visste om overgrepene. Utad skal politiet ha sagt at festivalen gikk rolig for seg med få lovbrudd. På P4 hørte jeg en politiansatt si at de fryktet at Sverigedemokraterna fikk flere argumenter for sin politikk om politiet informerte om sakene. Svensk politi tok altså partipolitiske hensyn. Og fortielsen fratok deltakere på ungdomsfestivalen muligheten til å ivareta hverandre, de fratok familier og arrangører mulighet til å forebygge nye overgrep året etter.

Kan det etter din mening være noen grunner for politiet til å holde tett om slikt?

- Jeg vil tro at det er med gode hensikter. Man ønsker ikke å gjøre samfunnet vanskeligere. Man ønsker ikke eskalerte konflikter som følge av informasjon fra politiet. Men dette er etter min mening misforstått forebygging av kriminalitet. Holdninger knyttet til seksualitet og vold mot kvinner må endres, og gamle forestillinger og fordommer må snakkes om og erstattes av likestilte normer. Både hos nordmenn og innvandrere.

Du skriver også: Dessuten måtte jeg ikke kalle overgriperne innvandrere. Det skulle hete «menn med annen etnisk bakgrunn enn vestlig». Jeg sliter fortsatt med å forstå hva jeg selv sier når jeg bruker den formuleringen. Kan du utdype dette?

- Det ble begrunnet i at ordet innvandrere kan stigmatisere så mange. Vi ønsker å ramme færrest mulig. Men når jeg formulerte meg slik, mistet jeg tråden selv. Det kan synes å ha blitt en metode å omskrive så kraftig at budskapet blir uklart og dermed uangripelig. Men jeg har tillit til at folk er i stand til å ta inn et vanskelig budskap og forstå og tenke selv. Jeg vil også si at jeg med dette ikke kommenterer asylpolitikken. Dette er en annen diskusjon.

I spalten på kontinentet skriver Ingeborg Eliassen: En ny type europamesterskap er i gang – Avvisnings-EM. I kappløpet om å skremme flyktninger fra å velge akkurat deres land, lukker politikere øynene for skader de risikerer å pådra samfunnene sine på lengre sikt.