Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble landsomfattende fra 1998.
Da LAR kom, var hovedmålet rehabilitering og rusfrihet. Det var bare de tyngste og langtkomne heroinmisbrukerne som fikk tilbudet. De var meget strenge på innslipp og terskelen for å bli kastet ut for sidemisbruk var lav. I dag er situasjonen en annen. De aller fleste pasienter er i dag i LAR-behandling på livstid.
Ved siden av rehabilitering med tanke på rusfrihet, er gruppen mennesker som får legemiddelassistert behandling med det formål å stabilisere og begrense skade. I dag er det denne gruppen som dominerer.
Adresseavisen fortalte tidligere denne uken om Lena (36) som bestemte seg for å slutte med metadon.
SE OGSÅ: Når gir du opp ditt eget barn?
Fraråder å avslutte
I Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet står følgende:
«Avslutning av substitusjonsbehandling bør frarådes med mindre det er god grunn til å tro at pasienten vil klare seg uten opioider.»
Helsedirektoratet anbefaler altså ikke nedtrapping og avslutning av metadon.
- Vi gjør ikke anbefalinger på individnivå, understreker Gabrielle Welle-Strand, seniorrådgiver og lege ved avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.
- Pasienter som man tror vil klare seg uten opioider, bør støttes i nedtrappingsforsøk dersom de ønsker å forsøke det.
De voksnes leketøy
Vet for lite
Årsakene til at den nasjonale retningslinjen er streng med henhold til å avslutte LAR-behandlingen er flere. Den viktigste er at risikoen for pasientens liv er stor.
- Kunnskapen om å slutte på LAR-medikamentene er begrenset. Men det vi vet, er at mellom 5 og 10 prosent klarer å slutte i LAR og forblir rusfrie. Vi vet og at dødeligheten er høy blant dem som er ute av LAR. Mange faller tilbake tit bruk av illegale rusmidler. Da er risikoen for overdose stor, sier Welle-Strand.
I et innlegg i «Dagens Medisin» skriver Gabrielle Welle-Strand:
«Erfaring og forskning viser at de alle fleste pasientene vil få et bedre liv ved å forbli i LAR. Samtidig ser vi at det er behov for bedre oppfølging av pasienter som ønsker å avslutte LAR – og mer kunnskap om hvordan det går med dem som forsøker å avslutte LAR.»
- Hasj bør aldri bli lovlig
Kjepper i egne hjul
Mange LAR-pasienter har ønsket seg ut av et regime de mener er strengt. Ukentlige urinprøver og praksisen med å innta metadonet til ugunstige tider foran helsepersonell eller på apoteket, begrenser deres hverdag. De opplever at muligheten for å arbeide, studere og opprettholde et naturlig hverdagsliv blir kraftig begrenset. Rehabiliteringen legger kjepper i hjulene for seg selv.
- Det er et dilemma at vi tilbyr en behandling som påfører pasienten en belastning i hvordan vi administrerer den. Det er ønskelig at behandlingen av den enkelte pasient individualiseres, sier Welle-Strand.
- Dessuten har vi hensynet til at medisiner kan komme på avveie og omsettes illegalt, noe som gjør at kontrollen må være der. Det betyr imidlertid ikke at man skal gjøre hverdagen vanskeligere for pasienter som kan håndtere sine LAR-legemidler på en forsvarlig måte.
Gabrielle Welle-Strand sitt inntrykk er at flere vil ut av LAR og at flere forsøker, tross alt.
- Vi må sørge for at disse pasientene får god oppfølging under nedtrappingen og en rask vei tilbake til LAR, dersom de ønsker det.