I Adresseavisen lørdag snakket visepolitimester Marit Fostervold om hvordan innvandrere ikke bare må følge norsk lov, men også at de må akseptere og følge norske verdier.

Bakteppet for at Fostervold valgte å uttale seg, var den store innvandringen til Norge fra muslimske land samt masseovergrepene i Köln og Stockholm.

Nødvendig informasjon

- Å belyse og fortelle om hva som er akseptert i Norge, og hva innvandrere faktisk bare må finne seg i, berger mange fra å utføre vold og overgrep, sier mottaksleder Shahriar Jalili ved Trondheim mottakssenter på Sandmoen.

Alle asylmottak i Norge er av UDI pålagt å gjennomføre et informasjonsprogram for alle beboere. Programmet inneholder 13 deler, blant dem «Norske verdier og levesett», «Leve sammen» og «Lover og regler».

- Vi tar inn eksterne folk fra politi, helsevesen, barne- og familietjenesten for eksempel. De som bor på mottaket møter opp til forelesningene og er fornøyde. De får informasjon om ting de aldri har vært bort i før. De vet ikke hvordan ting fungerer i Norge, som hvordan synet på kvinner eller homofile er. Det er informasjon de trenger, sier Jalili.

UDI fjernet støtte

I tillegg sto stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) for et kursopplegg kalt «Dialoggrupper mot vold» i 2013 og 2014. Disse skulle spesielt forebygge seksualisert vold mot kvinner. Ansatte i alle landets asylmottak fikk opplæring i å ha samtaler om verdier og holdninger i grupper med mannlige asylanter. Gruppene skulle møttes 12 ganger i løpet av de to år. 102 av landets 123 mottak fullførte prosjektet, før UDI kuttet tolkestøtten til prosjektet for ett år siden. Det har ført til at de fleste mottak ikke lenger klarer å gjennomføre kursopplegget, blant dem mottaket på Sandmoen.

- Uten pengestøtte lar det seg ikke gjennomføre. Det krever mye tid og penger til tolk og informasjonsmateriell, sier Jalili, som likevel mener at det er viktig at antivoldkurs settes på agendaen igjen.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug uttalte til VG i forrige uke at hun ønsker at UDI gjeninnfører antivoldkursene, foreløpig uten å love hvor mye penger som blir satt av til formålet.

- Kvinnesyn må diskuteres jevnlig

Det er til enhver tid rundt 500 innvandrere i introduksjonsprogrammet ved Kvalifiseringssenter for innvandrere (INN) i Trondheim kommune. Kurset har en gjennomsnittlig varighet på 21 måneder, og gjennomføres i samarbeid med andre enheter i kommunen. Blant annet Enhet for voksenopplæring, Tolketjenesten, helse og velferdskontorene og Flerkulturelt Informasjon og Dialogsenter. I tillegg til å kvalifisere innvandrere til arbeidslivet, er det fokus på å lære kursdeltakerne norske normer og verdier.

- Temaet om kvinnesyn må diskuteres jevnlig. Vi har også foreldreveiledning, som sier noe om blant annet hvordan det er å være foreldre til tenåringer, og hva som kreves av farsrollen i Norge, sier Gjermund Ringsrød, leder for Kvalifiseringssenter for innvandrere (INN).

Han mener det er viktig at begge parter forstår hverandre nå kulturer møtes, om samfunnet skal utvikles videre på en god måte.

- Vi må være tydelige på at hvis de skal bli en del av det norske samfunnet, kan de ikke bare stå på utsiden og forholde seg til vaner og skikker, de må også delta i dem, sier Ringsrød. For eksempel når det er jul, trenger man ikke å være med på den kristne delen, men lage en tradisjon for barna som tilpasses den norske måten å være på, sier Ringsrød.

LES PÅ PLUSS: 16 historier om vold, trusler og kontroll utløst av ære

Han mener de aller fleste som deltar på kursene er opptatt av å vite mest mulig om det norske samfunnet, men det tar tid å forstå den nye kulturen, noe som kan virke forvirrende.

- Kunnskapstørsten er der, men det kan være vanskelig å forstå hvordan de skal integreres og hva de skal gjøre for sine barn uten at de gir avkall på alt de tror på. Derfor er det viktig at dette diskuteres på alle mulige arenaer, både i de offentlige og der folk møtes. Effekten blir bedre når alle deltar for å øke kulturforståelsen, sier Ringsrød.

Voldtekstforebygging

Hero Norge, som er landets største aktør innen drift av asylmottak, blant dem mottak i Trondheim, Kyrksæterøra, Grong, Namsos og Steinkjer, har sitt eget voldtekstforebyggende kurs kalt «Sammen for sikkerhet».

- Det har røtter fra Stavanger, som i 2009 opplevde spesielt mange gatevoldtekter, forteller kursleder Linda Hagen i selskapets kursleverandør Hero Kompetanse.

I samarbeid med blant andre kommunen, politiet, Voldtekstmottaket, Innvandrerrådet og Kirkens Bymisjon, opprettet Hero et kontaktforum som ga umiddelbar effekt. Stavanger fikk en stor reduksjon i antall overfallsvoldtekter, og tallet har holdt seg stabilt lavt siden. Kurset de tilbyr på sine mottak springer ut av dette arbeidet, og har vakt internasjonal oppsikt etter hendelsene i Köln og Stockholm.

- Vårt kurs er ment som et supplement til det obligatoriske introduksjonsprogrammet fra UDI. Fram til det kommer nye retningslinjer og eventuell finansiering fra UDI, har vi besluttet å kjøre videre med kursene og har som mål å gjennomføre dem på alle våre mottak, sier Hagen.

- Vårt kurs er bare en liten del, det er mye arbeid som foregår uten at folk vet det. Vi er positive til alle tiltak, her er det mange bekker små som til sammen kan utgjøre en forskjell, sier Linda Hagen.

Faksimile av Adresseavisens oppslag lørdag 16. januar 2016, der visepolitimester Marit Fostervold mente innvandrere ikke bare må følge norsk lov, men også norske verdier. Foto: Faksimile