Depresjon blir ofte oversett når barn er små, mener førsteamanuensis Trude Reinfjell ved psykologisk institutt, NTNU.

Allerede som fireåringer har 7,3 prosent av barn i Trondheim symptomer på depresjon. To år senere, som seksåringer og skolestartere, har symptomene økt.

Forskningen er del av prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, ledet av professor Lars Wichstrøm. Trude Reinfjell har forsket på en gruppe av 935 fireåringer og fulgt dem med en ny undersøkelse da de var seks.

Faresignaler

- Når barn slutter å være glade, ikke bryr seg så mye om å leke, trekker seg bort fra aktiviteter, grubler mye om vanskelige livstema eller gruer seg til å gå på skolen eller i barnehagen, da skal man være oppmerksom. Sånt kan være tegn på at barnet er deprimert, sier Reinfjell.

Barna som har foreldre som sliter med depresjon er sterkt utsatt for selv å få depressive symptomer. Dette gjelder særlig følsomme barn med et vanskelig temperament og som har vansker med å regulere egen oppførsel, oppmerksomhet og følelser. Barna som har god selvregulering ser ut til å klare seg godt.

Krevende overgang

Reinfjell tror økningen i depressive symptomer fra fire til seks år kan ha sammenheng med at barnet går fra barnehage til skole og får en rekke nye utfordringer. De skal forholde seg til andre barn, nye voksne og en ny situasjon med «akademiske» krav. Barnet begynner også å sammenligne seg med andre. Forskeren er åpen for at symptomøkningen også kan skyldes at barna er blitt flinkere til å uttrykke bekymringer og kan gjøre omgivelsene mer oppmerksom på hvordan det har det.

De depressive symptomene kommer til uttrykk på en litt annen måte når barna er blitt seks år. Søvnproblemene fra fireårsalderen er redusert, men barna er oftere utmattet, energiløse og har problemer med konsentrasjonen.

Økt skyldfølelse

Fra fire til seks års alder fant forskeren også en klar økning i andelen som opplever skyldfølelse og føler seg verdiløse.

- Slike følelser er oversett hos små barn. Årsaken kan være at de føler at de ikke strekker til i en vanskelig livssituasjon. Kanskje har barnet hatt for mye ansvar for seg selv, for søsken eller de voksne. Barn har en tendens til å bli beskyttende når de ser at mamma eller pappa har det vanskelig. De går heller alene med bekymringer som kan føre til mye grubling, sier Reinfjell.

Hjelp fra andre

Forskeren tror andre foreldre kan være en hjelp til sårbare barn og familier som strever.

- Andre kan være av stor betydning og bli viktige støttespillere, både for barn og foreldre. Familien kan være i en belastende livssituasjonen og føle seg alene. Når noen viser interesse, kan det åpne opp for at barnet greier å snakke om sin egen situasjon. Selv om barn kan gi uttrykk for at de ikke ønsker å snakke, er det viktig å komme tilbake senere og vise at du fremdeles bryr deg.

Store konsekvenser

Trude Reinfjell mener konsekvensene kan bli store hvis man ikke klarer å gjøre noe for barn som har symptomer på depresjon og deres foreldre.

- Det kan prege både skolegangen og resten av livet. Sammenhengen mellom depresjon i barndommen og ungdommen og i voksenlivet er nokså sterk. Økt kunnskap om depresjon trengs på alle nivå i helsetjenesten.

Prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim går ut på å kartlegge både risikofaktorer og faktorer som virker beskyttende for den psykiske helsen. Reinfjells studie ble nylig publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Development and Psychopathology.

Barn og depresjon: Over 7 prosent av fireåringene i Trondheim har depressive symptomer. Problemet har økt når barna er blitt seks år, viser Trude Reinfjells forskning. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen