Det er noe av begrunnelsen for at Trondheim kommune har åpnet en rekke bekker, som i mange år har ligget i rør. Kommunen har planer for å åpne enda flere bekker.
Men en gjenåpning skaper også strid i lokalmiljøet. Mens beboere flere steder synes åpen bekk er med på å skape økt trivsel i nærmiljøet, ruster andre seg til kamp mot kommunens planer.
Ingen gjenåpning av Fredlybekken
På Nardo har velforeninger protestert heftig mot at Fredlybekken skal åpnes.
- Fredlydalen velforening går imot at bekken på en strekning på 400 meter mellom Utleirveien og Ullins vei skal legges i dagen. I likhet med Huseierlaget Steindalsflata 4 ønsker vi at bekken fortsatt går i rør, sier Jan Erik Sæther, nestleder i velforeningen.
Kan skape usikkerhet
Det er byplankontoret som mottar klagene. Åpning av gamle bekker skaper ofte usikkerhet, noen frykter at folk kan falle ned i bekken og at den skal flomme over ved mye nedbør.
Går imot åpen bekk i Fredlydalen
Bygningsrådet etterkom tirsdag innvendingene fra beboerne på Nardo og vedtok at Fredlybekken ikke skal gjenåpnes. Bygningsrådet sender saken tilbake til rådmannen, som bes fremme en ny, helhetlig plan omkring regulering av Fredlybekken, i tråd med bystyrets vedtak fra november 2013. Bystyret har tidligere avvist åpen bekk i øvre del av området, og rådmannen bes legge dette til grunn for det videre arbeidet.
Kommunen viser til at åpne bekker er med på å sikre faren for flom, redusere skadelige utslipp og bedre vannkvaliteten i bl.a. Nidelva. Beboerne på Nardo hevder det ikke er noen flomfare i området og at Fredlybekken ikke lenger har utspring fra noen naturlig vannkilde. Tilførsel av vann fra Strindamarka ledes nå inn i Blaklibekken og Brøsetbekken. Vannet som vil komme i bekken, vil i all hovedsak bestå av avrenning fra hustak, veier og parkeringsplasser og er med andre ord forurenset overflatevann.
Her renner dritten fritt
Beholde naturlig form
I kommuneplanens arealdel 2012-2024, vedtatt av bystyret i mars 2013, går det frem at eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form for mulig. Det er ikke tillat å lukke bekker. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart.
Videre skal naturlige flomveier kartlegges og i størst mulig grad bevares. Der det er behov, skal det avsettes areal for nye flomveier. Flomveier er de veier vannet vil ta ved ekstrem nedbør og avrenning. Kommunen har for øvrig laget kart over disse flomveiene, som ligger på kommunens hjemmeside.
- Åpning av bekker er en viktig del av kommunens tilpasning til et endret klima med mer nedbør og mer ekstreme værforhold. Dette er beskrevet nærmere i Trondheim kommunes Energi og klimahandlingsplan, sier prosjektkleder Kyrre Halvorsen i Kommunalteknikk.
Bekker som er åpnet
Følgende bekker er åpnet: Brøsetbekken, Leangenbekken, Heimdalsbekken, Myrabekken, Steindalsbekken ved utbyggingene på Utleir (mer av bekken kan åpnes ved ytterligere boligutbygging), Ilabekken, Sverresdalsbekken åpnet nedre del mot Nidelva i 2010, Hornebergbekken åpnet nedre del mot Nidelva i 2013-2014, Vikelva nedre del, Søra (Statens vegvesen og Miljøpakken) og Kvetabekken fra Tiller.
Bekker som er under utredning: Uglabekken ved Halset og Fredlybekken på Nardo. Planlagt åpnet: Fossumdalen nedre mot Nidelva.
Kommunen må betale 4,5 mill i erstatning
Bekker som har potensial for å kunne åpnes: Leangenbekken over Brøset og over Leangen travbane i forbindelse med eventuell utbygging. En rekke bekker i jordbruksområder som er lukket. Det er mest aktuelt å åpne dem når områdene omdisponeres til utbygging.
Ledningen fra 1866
Trondheim har vel 1100 km kommunale avløpsledninger. De eldste ledningene er fra 1866 og gjennomsnittlig alder på avløpsnettet er om lag 30 år. Tilstanden på nettet er svært variabel. Mange ledningsstrekk er svært dårlige og behovet for fornyelse er stort.
Vannledning fra 1862 sprang lekk i Elvegata
De største prosjektene er Fredlybekken, Fossumdalen og Ladebekken. Ved å legge kloakken og overflatevannet i separate rør og delvis gjenåpne Fredlybekken, vil det minke tilvenningen til Fredlybekken pumpestasjon, som via overløp står for det største enkeltutslippet av kloakk til Nidelva.