Alt fra influensa, forstuet ankel og hekseskudd til mer alvorlige diagnoser er med i den nye «Beslutningsstøtten for sykemeldere».

Målet med den nye veilederen er blant annet å gi legen råd om riktig lengde på sykmelding og sørge for mer likebehandling av pasienter. I Sverige har man hatt en slik ordning siden 2008.

- Legeforeningen og Helsedirektoratet har hittil utarbeidet veiledende sykmeldingslengder for ca. hundre ulike diagnoser. Legens egne vurderinger vil alltid trumfe disse rådene. Det er ikke absolutte krav som settes, sier Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

Det er på bakgrunn av regjeringserklæringen til den sittende regjeringen at det nå lages en slik beslutningsstøtte. I fjor sommer fikk Helsedirektoratet og Nav i oppdrag å utarbeide denne, og det er den jobben som nå sluttføres.

Les også: Nå endrer Nav legers sykmelding hver eneste dag

I bruk fra april

Arbeids- og sosialdepartementet melder at det er planlagt at beslutningsstøtten tas i bruk fra begynnelsen av april i år.

- Det er de beste fagfolkene som har utarbeidet rådene basert på tilgjengelig forskning og kunnskap. Erfaringene fra Sverige er at dette kan være særlig nyttig for yngre, nyutdannede leger, sier Åsholt.

Nav har dokumentert at det finnes fylkesvise forskjeller i lengden på sykmeldinger for personer med samme diagnose. Forskjellene kan ikke forklares med forhold som næring, kjønn, alderssammensetning eller andre vesentlige faktorer. Det er én av årsakene til at man har satt i gang arbeidet med å finne frem til veiledende sykmeldingslengder.

Skeptisk til standardisering

I 2010 var det en del debatt rundt dette temaet i forbindelse med reforhandling av IA-avtalen. LO var blant dem som mente at det slettes ikke var viktig å få på plass slike standarder. Fastlege Harald Sundby er også svært skeptisk til hvordan dette kan slå ut:

- I verste fall kan dette være en respektløs objektivering av pasientene – mange har en tilstand som er mye mer kompleks enn det en enkelt diagnose kan vise, sier Sundby.

Medisinstudent Oda Wennemo hospiterte torsdag på Hallset legesenter, blant for å lære mer om hvordan man kommuniserer godt med pasienter rundt hva som er riktig for dem når det gjelder sykmelding.

- Alle pasienter er individuelle, så det kan være vanskelig å sette en standard for hva som er en god lengde på en sykemelding. Min erfaring så langt er at pasienter flest er motiverte for å komme seg tilbake i arbeid så fort som mulig, sier Wennemo.

Nav-overlege Njål Flem Mæland, som også er fastlege ved Hallset legesenter, ser beslutningsstøttet som en kilde til diskusjon:

- Den kan brukes som et hjelpemiddel for å komme til enighet med pasienten rundt hva som er riktig tidsperiode å være borte fra jobb, sier Flem Mæland.

Invitert av Trondheims-leger

Grunnen til at kunnskapsdirektør Åsholt torsdag kom til Trondheim, er at han ble invitert av Kalvskinnet legesenter gjennom et leserinnlegg i Adresseavisen.

- Etter debatten rundt at Nav mener «leger må tåle å bli sett mer i kortene», følte vi behov for å si fra om at fastleger flest ikke er slepphendte i sin sykmeldingspraksis, sier lege Sundby, som for tiden arbeider i Oslo og derfor ikke kunne møte Åsholt.

Torsdag skrev Adresseavisen at Nav nå har skjerpet praksisen rundt kravet om å komme seg i aktivitet etter åtte uker. Bare i Trondheim kontrollerer Nav nå rundt 100 sykmeldinger i uka, og mange saker ender med at arbeidstakeren må tilbake i delvis eller full jobb. Sundby opplevde nylig at en av hans sykmeldinger ble underkjent av Nav i Oslo, uten at han selv ble kontaktet:

- Jeg hadde sykmeldt en yngre småbarnsmor i to måneder, men plutselig fikk hun sykepengene stoppet. Sånn kan det ikke fortsette, det blir helt absurd, sier Sundby.