- Det skal fortsatt være politi ute i distriktene. Og det skal være et politi som skal ha nær kontakt med lokalsamfunnet og som skal kunne løse mange ulike oppgaver. Men at det vil bli færre lensmenn er åpenbart, sier Terje Tømmerås.

58-åringen fra Sparbu er ansatt som prosjektleder for organiseringen av det sammenslåtte Trøndelag politidistrikt.

I skarp konkurranse med en rekke dyktige søkere, falt valget på den gamle fagforeningsmannen. I 13 år var han forbundssekretær i det mektige Politiets Fellesforbund, under de profilerte forbundslederne Arne Johannessen og Sigve Bolstad.

I fjor høst satte han kursen tilbake til Nord-Trøndelag politidistrikt, for å jobbe i politimesterens stab. I sin tid var han lokallagsleder i Inntrøndelag politidistrikt og etterforskningsleder ved Steinkjer politistasjon på 1990-tallet.

Politiaspirant i Trondheim

Politikarrieren startet Tømmerås som aspirant ved Trondheim politikammer i 1978. Etter noen år i Oslo returnerte han i 1982 til Trondheim, før ferden gikk videre til Nord-Trøndelag fire år senere. Der fattet han interesse for fagforeningsarbeid.

- Flinke ledere dro med tillitsvalgte. Midt på 90-tallet skjedde det mye med organisasjonsutvikling og politirollen i samfunnet. Jeg deltok også i arbeidet med den forrige politireformen da vi gikk fra 54 til 27 politidistrikt. I den nye politireformen er tallet på politidistrikt redusert til 12.

Terje Tømmerås vil ha kontor i både Trondheim og Steinkjer og regner med mye farting i det langstrakte politidistriktet. Fra Bindal i nord til Oppdal/Røros i sør er det rundt 40 mil.

Innen utgangen av 2017

Før hele politireformen er gjennomført vil det gå fem–seks år, men Trøndelag politidistrikt skal senest innen utgangen av 2017 ha den nye organisasjonen på plass.

Politidirektoratet har bestemt at politimesteren og operasjonssentralen skal ha tilhold i Trondheim. Ut over det stiller Tømmerås, og de han etter hvert skal knytte til seg i prosjektgruppen, med temmelig blanke ark.

- Målsettingen er at politiet skal komme nærmere publikum. Vi skal levere bedre tjenester og samhandle bedre med andre aktører og det sivile samfunn for øvrig.

- Og det skal politiet klare ved å redusere antallet lensmenn og legge ned flere tjenestesteder?

- Trøndelag politidistrikt er et stort distrikt. Politiet skal være der folk bor, både på Røros og i Ytternamdalen. Vi skal ikke sentralisere mer enn det som er nødvendig. Dette høres kanskje ut som en motsetning, men det er ikke det.

- Hva skal erstatte lensmannskontoret?

- I likhet med i byene og de større tettstedene skal flere patruljer være ute på veien. Patruljene skal være utstyrt med IKT-løsninger og videoutstyr, som gjør at de kan starte etterforskning på stedet, og kanskje avslutte etterforskningen slik at folk skal slippe å måtte oppsøke en politistasjon for å bli avhørt på nytt.

Kortere responstid

Tømmerås vil ikke si hvor mange færre lensmannsdistrikt det vil bli i Trøndelag.

- Kvaliteten på politiarbeidet skapes i møtet mellom politiet og publikum. Og ved å frigi ressurser fra administrativt arbeid, kan flere politifolk utøve patrulje- og etterforskningstjeneste. Alle er opptatt av responstiden, hvor lang tid politiet bruker på å komme frem. Den skal ned.

Politidirektoratet legger opp til at politiet skal bli mer likt fra distrikt til distrikt. Tidligere organiserte man seg ulikt, nå skal politiet bli mer gjenkjennelig. Publikum skal vite hvor man kan henvende seg for å få hjelp.

Spisskompetansen skal fordeles ut over i politidistriktet, det meste skal løses lokalt. Med dagens tekniske løsninger kan spesialetterforskere sitte nærmest hvor som helst, ikke bare inne på de store politistasjonene.

Nyter stor respekt

Tømmerås nøler ikke med å si at Norge har et meget dyktig politi, som nyter stor respekt. Det viser også de siste spørreundersøkelsene. Uansett hvor en politimann eller politikvinne jobber, skal de besitte så høy kompetanse at en rekke oppdrag kan løses ute på stedet.

Trøndelag vil bli inndelt i flere driftsenheter, som skal stå for tjenesteproduksjonen selv. Tømmerås vil ikke antyde hvor mange driftsenheter man ender opp med.

- Gjennom det vi kaller etterforskningsløftet skal rammene for kvalitetsforbedringen legges. Dette er ikke enkelt, men vi skal gjøre så godt vi kan. Politireformen vil ha virkning for flere år, sier Tømmerås.