15. februar skal styret spikre den fremtidig strukturen for NTNU.
Spenningen er stor før NTNU skal få organisasjonsmodellen som skal samle et universitet og tre høyskolemiljøer. Interessene går på kryss og tvers. Rektor Gunnar Bovim lettet litt på sløret under ledersamlingen for nye NTNU på Oppdal i går. Han vil gi styret råd om å velge en bred modell (minst syv fakulteter) og at inndelingen skal skje etter faglige grenser.
Samfunnsvitenskap vil dele seg på to fakulteter
Det siste poenget er omstridt ved alle de tre høyskolene der mange vil at hele miljøer går inn i samme fakultet, i stedet for å deles opp langs faggrenser. Dette gjelder særlig ingeniørutdanningene. Rektors flagging av standpunkt tyder imidlertid på at det toget er gått. Men Bovim holdt døren åpen for unntak fra hovedregelen. Da NTNU-styret mandag diskuterte fakultetsstruktur ble møtet lukket. Neste gang de møtes skal vedtaket fattes.
NTNU kan bli sterkere konkurrent enn noen gang
For dagens NTNU-fakulteter er det knyttet mest usikkerhet rundt skjebnen til samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Styret ved fakultetet går inn for at fagporteføljen fordeles mellom et nytt fakultet for økonomi, ledelse og samfunnsvitenskap og et nytt fakultet for lærerutdanning. Problemet er at økonomene ikke vil ha samfunnsvitenskapene med på laget.
Mange sjefer
Aldri har den årlige ledersamlingen ved NTNU vært mer folksom. 220 ledere fra de fire fusjonspartnerne møtes på Oppdal. Til neste års ledersamling vil tallet krympe kraftig, da vil de mange ulike avdelingene og fakultetene være samlet i en ny felles struktur.
Statssekretær Bjørn Haugstad (H) var på plass og hilste til nye universitetet på vegne av regjeringen. Han kalte fusjonen en imponerende prosess. Haugstad mente institusjonene har vært modige ved å erkjenne både styrker og svakheter og at de har skjønt at de vil bli flinkere sammen. Beslutningen om fusjon var omstridt, ikke minst ved NTNU, men statssekretæren mener gjennomføringen har vært samlet.
Mest spenning rundt økonomi og lærerutdanning
Kvalitet i førersetet
I sin peptalk til NTNU-lederne la rektor Gunnar Bovim vekt på at fusjonen skal fremme kvalitet, ikke minst innenfor utdanningen.
- Det skal være vanskelig å komme inn på NTNU, og enda vanskeligere å komme ut, sa rektoren og understreket at en strykbesvarelse skal ha stryk, og ikke slippe gjennom av økonomiske eller andre hensyn.
Dette mener lederne
Vi spurte seks av NTNU-lederne:
1. Hva synes du om fusjonen?
2. Hva kan bli den største gevinsten?
3. Hva er den største utfordringen/problemet?
Camilla Nereid,
dekan ved lærerutdanningen eks-Hist
1. Jeg er optimist og tror det blir bra.
2. Lærerutdanningen blir så stor at vi kan bli en nasjonal premissleverandør for utdanningspolitikk.
3. Størrelsen er også en utfordring. Det samme gjelder kulturforskjellene.
Terje Meisler
dekan teknologi eks-Hist
1. Så langt er jeg godt fornøyd.
2. Nasjonal synlighet, mens vi før var mest kjent i Midt-Norge. Vi ser frem til at vi får samordnet ingeniørutdanningen med Gjøvik og Ålesund og blir koblet sammen med NTNU.
3. Usikkerheten blant de administrativt ansatte om hva som blir deres fremtidige arbeidsoppgaver.
Marianne Synnes
viserektor NTNU i Ålesund
1. Veldig bra. Vi merker at mange vil skape noe nytt.
2. Vi har en krise i maritim næring og forskning og innovasjon blir enda viktigere. Da er det en fordel å være del av NTNU. Vi ser også at vi kan bli en stor aktør på helse.
3. Det er viktig at fagmiljøet i Ålesund fortsatt har frihet til å ta egne initiativ og ikke bare henger seg på initiativ som kommer fra Trondheim.
Tanja Ellingsen
prodekan, samfunnsvitenskapelig fakultet, gamle NTNU
1. Overraskende bra. Alle viser optimisme og entusiasme.
2. At disiplinfagene får en tydelig samfunnsrelevans med kobling til profesjonsfagene - samtidig som samfunnsvitenskapene også etterspør nye debatter og nye tanker.
3. At NTNU med sin teknologiske hovedprofil og store tyngde av profesjonsutdanninger også sørger for å opprettholde NTNU som et breddeuniversitet. Disiplinfagene må ivaretas.
Jørn Wroldsen
viserektor, NTNU i Gjøvik
1. Jeg er veldig fornøyd. Folk er rause og løsningsorienterte.
2. Faglige synergier på ingeniørutdanningene og de korte profesjonsutdanningene. Våre forskningsintensive miljøer vil knyttes nærmere samarbeidspartnere i Trondheim.
3. Utfordringen blir å lede en så stor organisasjon spredt på tre byer.
Olav Bolland
instituttleder gamle NTNU
1. Prosessen har vært god, men vi har store og vanskelige problemer foran.
2. Faglig bredde. Vi får positive personalressurser inn i nye NTNU. Kjøttvekta blir betydelig.
3. Å skape en mest mulig felles kultur. Det er krefter for å opprettholde de eksisterende kulturene, vi ser det fortsatt mellom sivilingeniørfakultetene og Dragvoll-fakultetene etter NTNU-etableringen i 1996.